Bill Callahan

Modnes med stil.

CD: Midt på 90-tallet sto Bill Callahan og Will Oldham – under navnene Smog og Palace, seinere Bonnie ’Prince’ Billy – for en storstilt fornyelse av indierockens relasjon til folksjangeren. De var introverte, svartsynte, ironiske grinebitere et sted mellom Lou Reed og Townes Van Zandt, og det er slående med hvilken kraft de begge har modnet gjennom 2000-tallet. Kanter er avrundet og mykere sjangeruttrykk har dempet konfrontasjonsnivået. Modningen har ikke gjort dem kjedeligere, platene deres er snarere blitt dypere, rikere og mer følsomme. Ikke minst denne, Callahans andre plate under eget navn, er en perle. Her forener han sitt skyggefulle verdenssyn med noen av karrierens fineste låter, i et slags orkestrert folkpoplandskap, dels Nick Drake, dels Scott Walker. Tror Sivert Høyem, svoren Callahan-fan, skulle ønske han hadde laget denne plata.