Bill Clintons reisning og fall

Han drømte tidlig om å bli president og han kunne blitt rock-generasjonens Kennedy. Men så rotet han vekk både makten og æren.

- Jeg så det hele på langt hold. Jeg gledet meg over synet, men undret meg. Undret meg over hvordan det ville ha vært - dersom denne gode presidenten bare hadde vært en bedre mann.

Med denne beskrivelsen av Bill Clintons State of the Union-tale i år avslutter George Stephanopoulos boka om sin tid som Bill Clintons nærmeste rådgiver.

Han var vidunderbarnet som var den aller nærmeste i valgkampen og de første årene i Det hvite hus, men som falt i unåde av flere årsaker. Stephanopoulos bruker mange sider på gåten Bill Clinton.

PRESIDENTEN SOM NÅ

besøker Norge er en gåte. En mann med visjoner, en varmhjertet politiker og en kommunikator av guds nåde, men også en spiller, en risk-taker med klare selvdestruktive trekk.

Da han gikk over Slottsplassen i går var han staselig, stilig og med en presidents aura. For under ett år siden satt han rødmende og vedgikk et helt rulleblad av pubertetssex i og utenfor det ovale kontor. Trolig har ingen annen amerikansk president oppglødd så mange og skuffet tilsvarende mange.

Jeg kan huske gløden en natt i november 1992. Ved midnatt var seieren et faktum. Bill og Hillary kom opp på en utendørsscene, mens Fleetwood Macs «Don't Stop» dundret ut i høyttalerne. Med sin hese stemme sa Bill Clinton:

- America is gonna change...

Menneskemengden eksploderte. Endelig hadde det svarte USA, kvinnene, rock-generasjonen og Vietnam-kritikerne fått sin president. Carter, Mondale og Dukakis tapte. Clinton hadde vunnet.

Et knapt år tidligere hadde jeg truffet ham i New Hampshire, under betydelig mindre glødende omstendigheter. I boka «All's Fair» skriver James Carville at stemningen i Clinton-leiren under det viktige primærvalget var forferdelig. Affæren med Gennifer Flowers var ute, likeså opplegget med å unngå tjeneste i Vietnam og til alt overmål uttalelsen om å prøve hasj, men ikke inhalere.

VALGNATTA STO ALLE

reporterne tett rundt vinneren Paul Tsongas. Andremann Bill Clinton fikk mindre oppmerksomhet, han var i grunnen avskrevet. Dermed kunne en NRK-korrespondent fra Norge komme i nærheten og stille sine spørsmål. Jeg vil ikke si at jeg fikk det blikket som Monica Lewinsky kaller «a full Bill Clinton», men etter dette møtet forstår jeg alle som snakker om Clintons eventyrlige evne til fokusering, en inkluderende utstråling som kan få en grå mus til å skinne.

Skuffelsen over Bill Clinton er kanskje mindre over hans faktiske gjerninger, mer over tåpeligheten og skjødesløsheten. Selv med en blomstrende amerikansk økonomi, neddyssede skandaler og en sterk støtte i opinionen klarte presidenten å søle bort sin politiske makt og prestisje på et forhold til en praktikant noen år eldre enn hans datter.

Man kan innvende at John F. Kennedy var verre. Der var det snakk om et helt kobbel med damer, gjerne hver dag. Likevel ble han et ikon. Men Kennedy levde i en annen tid, med en annen presse og før Watergate.

Etter Watergate og Nixons avgang kom lover og virkemidler for å hindre maktmisbruk. Det var de som muliggjorde Kenneth Starrs nitide etterforskning. I sin bok «Shadow», om arven etter Watergate, skriver den amerikanske journalisten Bob Woodward om hvordan fem presidenter har reagert imot spesialetterforskningen. Han hevder at Bill Clintons opprør ble det mest selvødeleggende.

John F. Kennedy var Bill Clintons store ideal. Kanskje har han hele sitt liv planlagt å bli president. Jeg traff noen av hans gamle skolevenner i Little Rock. De var overbevist om at det alltid hadde vært hans plan å bli president. De viste meg minnebøkene fra skolen med Bill som den typiske elevrådsformannen. Lederskikkelsen i første rekke. En av dem fortalte at vennene alltid sendte postkort av Det hvite hus, av Lincoln eller Capitol til Bill. Det var det han var interessert i. Allerede i 25-årsalderen bekymret han seg over om manglende militærtjeneste ville stå i veien for høye politiske stillinger.

BILL CLINTON VAR

31 år da han fikk sitt første høye politiske verv, som statsadvokat i Arkansas. Feiringen av dette kom imidlertid i skyggen av Clintons sorg over Elvis Presleys død. Elvis var hans andre idol ved siden av Kennedy. Dette skriver Christopher Andersen i boka «Bill and Hillary - the marriage». Han hevder at Clinton brukte Kennedys forhold til kvinner som et praktisk forbilde. Boka er en uendelig gjennomgang av Clintons mange erotiske eventyr, ofte svært risikable historier. For eksempel hevder Andersen at Clinton som guvernør pleide å si til hoteller at han ventet en viktig telefon fra USAs president, og ba om at en suite ble gjort i stand slik at han kunne ta telefonen i ro og mak. Deretter brukte han timene i suiten til helt andre ting.

For alvor tenkte Bill Clinton på å bli president i 1988. Ironisk nok etter at Gary Hart måtte trekke seg etter at han prøvde å skjule et eventyr med modellen Donna Rice på seilbåten «Monkey Business». Christopher Andersen hevder at bakgrunnen for at Clinton ikke stilte var at det allerede da var for mye grums i hans kjølvann. Clintons sekretær Betsey Wright, som fulgte ham i mange år videre, laget den gang en liste over de tolv kvinnene hun kjente til, slo i bordet og spurte: Hvordan vil du forklare dette?

PÅ PRESSEKONFERANSEN

i regjeringsbygget i går ble Clinton spurt om sitt ettermæle. Han smilte litt av det, men trolig er han allerede langt inne i det. Enhver amerikansk president er «lame duck» på tampen av siste periode, men Clinton er mer enn «lame». Det kan nesten virke som om han står i skammekroken. To ganger i forrige uke unnskyldte han seg. En gang overfor Hillary, han beklaget at hennes politiske karriere hadde måttet vente. En annen gang overfor presidentkandidat Al Gore.

- Jeg vet at mange mennesker som ikke liker meg holder det imot Al Gore, men han kan da ikke holdes ansvarlig. Jeg tror ikke modne mennesker gjør en person ansvarlig for noe en annen har gjort, tror du? sa Clinton ifølge New York Times.

Det må være deilig å være i Norge.

DEILIG Å VÆRE AMERIKANSK I NORGE: Her slipper Clinton i alle fall å skamme seg.