FOTOBASERT KUNST: Per Kleivas triptykon "Tre blad frå imperialismens dagbok" ble overrakt til Vietnam i gave da det norske kongeparet gjestet landet i 2004. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
FOTOBASERT KUNST: Per Kleivas triptykon "Tre blad frå imperialismens dagbok" ble overrakt til Vietnam i gave da det norske kongeparet gjestet landet i 2004. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Billedblinde byråkrater

"Ren tydeliggjøring av regelverket". Dette er Toll- og avgiftsdirektoratets begrunnelse for å legge moms på fotobasert billedkunst.

Kommentar

Det skjer i 2013, ikke 1913. Og er ingen aprilsnarr.

UNDERDIREKTØR Louise Holtoug Andersen uttalte dette i fullt alvor til Aftenposten i går. Hun sa videre at direktoratet forholder seg «til de rammer som er satt fra politisk hold». Dette som svar på de høyst forståelige reaksjonene som har kommet fra gallerier og andre kunstinstitusjoner. De viser bl.a. til at navn som Robert Rauschenberg og Andy Warhol rammes av det «tydeliggjorte regelverket».

IKKE AKKURAT KONTROVERSIELL samtidskunst, men signaturer som både har gått i grava og til kunsthistorien. Andy vakte riktig nok heftig debatt da han stilte ut i Kunstnernes Hus i 1968. Mens det gikk forholdsvis stille for seg, da Rauschenbergs serie over Dantes Inferno med fotografisk utgangspunkt ble stilt ut samme sted tre år tidligere.
Året før hadde «Bob» mottatt førsteprisen for maleri på Venezia-biennalen for sine «combine-paintings» med foto-elementer. Reaksjonene da handlet mest om kampen mellom Manhattan og Paris på kunstmarkedet. Mens bruken av fotografi som visuelt virkemiddel ikke var noe stort stridsemne utenfor konservative kretser.

BYRÅKRATER innenfor ulike lands tolletater har derimot tradisjon for å opptre som dommere når det gjelder å ekskludere «avvikende kunst». Slik kan de også sørge for penger i statskassa. Et absurd eksempel var da den rumensk/franske modernisten Constantin Brancusi skulle stille ut sin kjente bronseskulptur «Fugl i rom» i USA. Brancusi hadde sendt skulpturen som «kunstverk», men tollerne ville ikke akseptere «gjenstanden under den kategorien».

Artikkelen fortsetter under annonsen

DE KREVDE METALLAVGIFT etter reglene for å innføre bronse til USA. Kunstneren nektet og det ble rettssak. Dommerens argumenterte overfor galleristen, fotografen E. Steichen, at om han så en slik fugl ute i skogen så ville han ikke skyte på den.
«Selvsagt ikke», sa Steichen. Slik fortsatte den juridiske regelrytteren sin utspørring av flere sakkyndige vitner. En farse man kan le av i dag.

DET GJØR MAN IKKE av skjebnen til den baltisk/sovjetiske fotomontøren Gustav Klucis (som nylig ble vist på Henie Onstad-senterets utstilling «Elektromagnetisk»). Stalinismens utskeielser under Moskva-prosessene satte ikke bare fotomontasjen på indeks. Teknikken ble en forbrytelse mot den rette lære, og Klucis fikk nakkeskuddet fra Stalins bødler. Mens hans tyske kollega, John Heartfield (kjent for sine skarpe montasjer av Hitler og hans drabanter), unnslapp samme skjebne ved å flykte til Tsjekkoslovakia. De er også innskrevet i kunsthistorien.

DETTE ER KRASSE EKSEMPLER og kan selvsagt ikke sammenliknes med byråkratiske dumheter i vårt hjemlige tollvesen. Men de vitner tydelig om at et kunsthistorisk grunnkurs trengs innenfor denne etaten.Da vil de også få vite at Per Kleiva vant førstepris på grafikkbiennalen i Kraków i 1972 for sitt fotobaserte triptykon «Tre blad frå imperialismens dagbok». USAs terrorkrig mot Vietnams folk er klangbunn for dette ikonet i norsk kunsthistorie. Som Vietnam fikk i gave da det norske kongeparet gjestet landet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook