Billedmessig ansvar

Rune Johansen følger opp sine fotografiske forpliktelser fra første bok.

BOK: «Ta ansvar» heter et av bildene i Rune Johansens nye bok «Så lenge det vara», og i den tittelen ligger noe typisk for fotokunstneren fra Steigen. Hos Johansen aner jeg noe av det samme ansvaret, som han selv opplever tale til ham gjennom interiørutsnittet fra fiskerhjemmet i Lofoten. En fotografisk forpliktelse til å stille seg last og brast med modellene, og aldri ironisere over den intimitet de kan blotte ved å by så uforbeholdent på seg selv. Foto-dialogen kan ikke fungere uten fortrolighet, noe Johansen i ung alder fikk fysisk erfare å ha siktet seg inn på en ukjent medreisende ombord i Hurtigruta. Selv brøt Rune Johansen opp fra det nordlige Kyst-Norge og ble hovedstadsbyråkrat i Telenor, men hungeren etter å kommunisere på et annet plan med sine medmennesker bragte ham tilbake til utgangspunktet. Og det viste seg at hans måte å møte omgivelsene på i billedform også traff andre i hjertet. Den første foto-boka,«Hiv mannskjiten», ble en suksess, og det samme gjalt separatutstillingen i Galleri K i fjor. Som menneskeskildrer sto han i mangt fram som et norsk motstykke til finnenes fabelaktige Esko Männikkö, men vier også oppmerksomhet om tingenes tale og gjør bilder av boliger til mer enn bygningshistorie. Det siste ser vi ikke minst i de to motivene fra Eggum på Yttersida av Lofotoen. Ut fra de kuldslåtte fargenyansene på de rimete, røde naustveggene skjønner man Johansens knappe kommentar:«Jeg måtte tilbake til bilen for å hente Hasselbladen min». Sansen for fargekontrastene er like utpreget i det andre bildet, hvor han like nøkternt konstaterer:«Dette er første gang jeg har klart å forevige et hus uten å gå rett på». Det vinterlige utsynet mot storhavet - hvor et snødekket gjerde tegner seg som en lys notelinje - er en visuell komposisjon, som også framkaller drønnet av dønningen som slår mot land.Likevel er det nok gjennom de menneskelige møtene man kommer tettest på Rune Johansen som billedkunstner. I en serie på sju bilder blir vi med fotografen på besøk hos en gammel ungkar i Varanger. Her utfyller de fotografiske detaljer, interiøret og det ytre miljøet hverandre, og blir supplert av de tanker Johansen gjør seg. «Du må komme inn å få kaffe», sier den gjestfrie finnmarkingen til fotografen. De hadde nok en hyggelig stund sammen. Og Rune Johansen tok billedmessig ansvar for den.