DUMPING: Norwegian-sjef Bjørn Kjos vil at luftfarten skal bli som skipsfarten. «Vi trenger en diskusjon om hvordan vi skal demme opp for konkurranse som baserer seg på underbetaling», skriver Stein Stugu. 
 Foto: Morten Holm / NTB Scanpix
DUMPING: Norwegian-sjef Bjørn Kjos vil at luftfarten skal bli som skipsfarten. «Vi trenger en diskusjon om hvordan vi skal demme opp for konkurranse som baserer seg på underbetaling», skriver Stein Stugu. Foto: Morten Holm / NTB ScanpixVis mer

Billig, billigere, gratis?

I stedet for å uthule regelverket, må vi diskutere hvordan vi skal sikre at selskaper som Ryanair gir de ansatte ordinære ansettelsesforhold.

Overskriften er dessverre ikke bare en karakteristikk av pris på flybilletter, men også på lønn og arbeidsbetingelser i deler av luftfarten. Siste runde er Norwegian, som ønsker å presse gjennom en åpning for å lønne ansatte fra land utenfor EØS etter lokal lønn, også hvis de flyr til eller fra Norge.

Konkret vil de ha endringer i det norske regelverket for utenlandsk arbeidskraft slik at selskapet kan bruke innleid, lokal arbeidskraft på flyvninger til Norge. Dette er i dag ikke tillatt for norske selskap, formålet er å beskytte norske lønns- og arbeidsvilkår.

Bjørn Kjos ser for seg at luftfarten i framtida skal bli som skipsfart. Samme perspektiv har NHO luftfart (SAS er uenig). Er det et slikt arbeidsliv vi trenger? For rederne har dette vært vellykket, men ikke for de ansatte. Skipsfart internasjonalt er en næring der store deler av de ansatte, også på norske skip, jobber for minimale lønninger. I tillegg nyter rederiene i svært mange land godt av nullskatteordninger, greske rederier har grunnlovfestet unntak fra skatt. Aksepterer vi en slik utvikling i flere næringer, vil det forsterke den internasjonale krisa vi ser i dag.

Som rederiene truer Norwegian med utflagging hvis de ikke får det som de vil. Men åpner regjeringen for Norwegians krav betyr det en ytterligere undergraving av et helt nødvendig norsk regelverk som sikrer også ansatte en anstendig lønn. Den paragrafen i utlendingeforskriften selskapet vil uthule dreier seg om transport, ikke bare i luften, men også med buss, bil og tog. Gis det unntak for luftfart, er det ikke vanskelig å tenkes seg flere krav om flere unntaksbestemmelser. I stedet for å liberalisere burde det strammes inn. Allerede i dag opplever en både for buss og lastebil store problemer med utstrakt sosial dumping ved hjelp av utenlandske sjåfører på norske veier.

Europa er inne i en nedadgående spiral, der lønn for vanlige arbeidstakere er på vei ned. Forskjellene øker dramatisk, slik vi har sett i en næring som skipsfart. Eventyrlige overskudd til rederne, nesten ingen lønn de som er nederst i hierarkiet. I stedet for å tilpasse oss ved å åpne for ytterligere lønnsdumping, trenger vi en diskusjon om hvordan vi skal demme opp for konkurranse som baserer seg på underbetaling av ansatte. I stedet for å uthule regelverket, må vi diskutere hvordan vi skal sikre at selskaper som Ryanair gir de som gjør jobben ordinære ansettelsesforhold og rett til å etablere tariffavtaler. Det samme gjelder selskap utenfra Europa. Et minimum må være at de baserer virksomheten på fast ansatte, og har tariffavtaler som regulerer lønn- og arbeidsforhold. Også for sikkerheten er dette viktig. Uten ordnede forhold burde de nektes å lande.

Følg oss på Twitter