Billig solidaritet

JEG HAR I DAGBLADET

kritisert globaliseringsmotstandere som drømmer om et vidunderlig økonomisk system, som skal bringe oss økt velferd i Nord, avskaffelse av fattigdom i Sør, og et kjernesunt økosystem som ikke revner av overforbruk. Svein Tuastad fra Attac svarer meg 22.03 - vesentlig med misforståelser.

Jeg har ikke kritisert Noreena Hertz for å ville gi u-landene bedre adgang til verdensmarkedet. Skulle noen spørre om jeg er for økt eksportadgang, ville svare være at det kommer an på betingelsene.

Når det betyr fattigdomsreduksjon uten kritiske miljøskader, er eksport livsviktig. Men det kan også være dødbringende: Mer makt til overklassen, og fattigdomsskapende rovdrift. Eksport av soya fra Amazonas er et eksempel på det siste.

Jeg har ikke med ett ord moralisert over enkeltmenneskers overforbruk i Norge. Folk bruker normalt opp de pengene de får. Jeg har kritisert Attac for å gi inntrykk av at økt velferd i Nord er forenlig med global solidaritet. Tuastad snakker om regulering fra «demokratisk samansette globale politiske institusjonar». Men hvis Attac, fagbevegelsen, SV og de fleste andre skaper inntrykk av at Vestens velferdsvekst kan og bør og må fortsette? Da vil solidaritet bare vedtas hvis den er billig.

TUASTAD VIL HA

rettferdighet før miljø. Det er et foreldet skille. Hvis økonomisk utvikling ødelegger matjord, grunnvann og skoger, blir resultatet mer fattigdom. Hvis vekst i Sør og Nord bringer klimaet helt ut av balanse, blir resultatet en katastrofe. Skal Attac spille en konstruktiv rolle i systemdebatten, må denne innsikten nedfelle seg i Attacs forslag - og debattinnlegg i Dagbladet.