Billigbok på rekordtid

Billige bøker er ikke bare mammutsalg. Nå kan du få en helt ny bok til en tredjedel av prisen om du bare venter tre måneder.

Lenge var det en slags «gentlemen's agreement» mellom norske forlag: det skulle gå minst et år fra en litterær utgivelse i innbundet utgave, til den forelå i heftet og langt billigere versjon. Også kjent under det norske ordet paperback. Men de siste åra har forandringene sneket seg inn praksisen.

Nå har Oktober forlag satt foreløpig korttidsrekord. Tre måneder er gått siden de ga ut Heidi Marie Krizniks roman «Applaus». Sagt på en annen måte: kjøpte du boka til den ferske vinneren av Tarjei Vesaas' debutantpris i desember, måtte du ut med 289 kroner. Nå får du den i myke permer til 98 kroner.

- Oppbyggende

- Det er et unntak, påstår forlagssjef Geir Berdahl i Oktober.

- Vår vanlige linje har vært å vente med paperbackutgaven i over et år etter originalutgivelsen. Da de to tusen første bøkene av «Applaus» ble solgt ut, bestemte vi oss for paperback i neste opplag. Vi har tidligere gjort erfaringer med at dette kan virke oppbyggende for en forfatterskap, eksempelvis med Trude Marstein og Kim Hiorthøy, sier Berdahl.

En rekke forlagsmennesker Dagbladet har snakket med bekrefter at det stadig er gått kortere tid mellom dyr og billig utgivelse i det norske markedet.

Det kan for eksempel illustreres gjennom Anne Holts forfatterskap. Da hun begynte å gi ut sine krimbøker på Cappelen, kom paperbackutgaven et år etter førsteutgaven. Så ble det ni måneder, og nå er det nede i seks. Høstens krimbok er viktig å få billig til påsketuren.

Konkurranse

Billigbok på rekordtid

Interessen for paperbackutgivelser har vært sterkt økende i Norge de siste 10 åra. Salget har økt jevnt gjennom hele 90-tallet, og siden årtusenskiftet har økningen vært på 24 prosent fra 2000 til 2001, og 13 prosent fra 2001 til 2002.

Direktør Kristin Slørdahl i Forleggerforeningen tror dette er noe av forklaringen til at det går stadig kortere tid før man får fatt på en billigversjon.

- Det er blitt en generelt skjerpet konkurransesituasjon i de ulike kanalene. Og forlagene står fritt til å ta sine valg, med en vurdering av markedet for den enkelte tittel.

- Men hva skal vi egentlig med de dyre førsteutgavene, hvis vi får de til tredjedel av prisen om vi bare venter litt?

- Spørsmålet beskriver egentlig en umulig situasjon. Norge er et lite marked og en liten språknasjon. For det første vil ikke alle boktitler komme som billigutgaver, og for det andre ville vi ha fått et veldig smalt bokmarked hvis vi utelukkende skulle basere oss på bestselgere. Det å utgi ei bok for et lite marked som det norske er en stor kostnadsoperasjon, og et økt salg og økt opplag i en førsteutgave gir et grunnlag for en billigere bok. En ny bok må koste det den koster for å forsvare utgivelsen.

Så er hva da galt med at en Lars Saabye Christensen, Anne Holt eller Erlend Loe bare skal koste en tredjedel av prisen, bare uker og måneder etter førsteutgaven? Absolutt ingenting, sier den jublende bokkunde.

Bekymret

Den andre enden av regnskapet tilhører naturligvis forfatterne. Den økonomiske uttellingen av billigbokavtalen blir ikke dårligere bare på grunn av salgsprisen, men også fordi prosentsatsen er lavere. For paperback kan de få maks ti prosent, og maks 12,5 prosent for billigutgaver av hardback. Den norske Forfatterforening er nå i forhandlinger med Forleggerforeningen for å heve satsene. Et av kravene er å få hevet royaltysatsen til 15 prosent i begge kategoriene når salget passerer 15000 bøker.

Ingvar Ambjørnsen er en av forfatterne som har reagert på den nye billigbokpolitikken. Til nettstedet forfatteren.net uttaler han at Oktober forlag med sin nye rekord er uansvarlige og at dette er et varsku til forfattere.

- Jeg har advart mot dette i årevis. Det som skjer nå, er at hardbacken undergraves fullstendig. I virkeligheten handler det om bokas framtid. Men egentlig så har jeg gitt opp. Jeg følte at jeg sto fullstendig aleine i kampen mot disse latterlige prisene, cirka seks kroner per solgte eksemplar, og ikke minst tidspunktet for billigutgaven.

For Forfatterforeningens ledelse er ikke så negative til utviklingen som man kanskje skulle tro.

- Jeg tror ikke dette utgjør noen fare for hardbackens framtid, sier generalsekretær Lars Haavik.

- Forlegger og forfatter har felles interesser i dette. Det har vist seg at den økningen som har vært på billigboksalget ikke har fortrengt førsteutgavesalget. Ved å utvide tilbudet får vi også større interesse fra et bredere marked. Ungdom med dårligere råd nyter for eksempel godt av utviklingen. Men forfatternes royaltyavtaler er vi altså ikke fornøyd med.

98-KRONERS: Slik går det med bestselgerne, og det går raskere og raskere. Denne boka fra Linn Ullmann ble imidlertid utgitt høsten 2001. Den er forlengst utgitt i billig pocketutgave.