Billion dollar baby

Man kan si mye om Therese Johaug, men billig er hun i hvert fall ikke.

MOTIVASJON: Therese Johaug vil at vi skal stemme ja til OL i Oslo, sånn at hun skal bli motivert til å satse noen år ekstra, skriver Cathrine Sandnes i Lørdagskommentaren. Illustrasjon: Flu Hartberg
MOTIVASJON: Therese Johaug vil at vi skal stemme ja til OL i Oslo, sånn at hun skal bli motivert til å satse noen år ekstra, skriver Cathrine Sandnes i Lørdagskommentaren. Illustrasjon: Flu HartbergVis mer
Meninger

Therese Johaug vil at vi skal stemme ja til OL i Oslo, sånn at hun skal bli motivert til å satse noen år ekstra. Hvis folk stemmer ja, skal hun sannelig satse for fullt i ni år til, lokker hun og minner om hvor fantastisk det var under VM på ski i 2011: «Det var vanvittig folkeliv, det var løyper stappfulle av folk og jeg fikk oppleve å være rockestjerne på Rådhusplassen under premieutdelingene. Det var blå himmel. Å kunne ta tak i flagget på denne arenaen var en drøm som gikk i oppfyllelse», sier hun. Og legger til, for sikkerhets skyld, i tilfelle folk ennå ikke skulle være overbevist, at hun utelukkende kommer til å satse så lenge dersom det faktisk blir arrangert olympiske leker i den norske hovedstaden i 2022.

For Therese Johaug er det sikkert en god deal: Stat, kommune og skattebetalere legger et sted mellom 25 og 30 milliarder kroner på bordet, til gjengjeld lover hun å gjøre det hun strengt tatt liker aller best og duger mest til et år eller to lenger enn hun kanskje hadde tenkt. Nøyaktig hva vi andre skal få igjen for den avtalen, som kan sies å være verdt pengene, forblir diffust. I farten kommer jeg ikke på et eneste menneske det kan være verdt å betale 30 milliarder for å motivere til å gå på jobb. Det måtte i så fall ha vært en forsker som var svært nær en revolusjonerende oppfinnelse innen medisin, fornybar energi eller noe annet nyttig som er så avansert at jeg aldri har hørt om det. Men selv da ville jeg ha vært skeptisk.

Nå må vi anta at Therese Johaug aldri har tenkt at det er dette hun faktisk utsier når hun oppfordrer folk til «å bruke stemmeretten» og stemme - ikke på spørsmål om helsevesen, arbeidsliv eller distriktspolitikk - men på vinter-OL. Sannsynligvis har hun tenkt at det hun sier verken har politiske eller økonomiske konsekvenser, følgelig er det helt ukontroversielt - ja, kanskje til og med oppbyggelig, når hun stiller opp med idrettspresident Børre Rognlien for å overbevise folk om at de bør la «flest mulig som driver med toppidrett på det nivået vi holder på med» få oppleve det samme som hun gjorde for to år siden. For alt vi vet, har kanskje idrettsbyråd Ola Elvestuen beroliget henne med at OL i Oslo vil føre til et regnskap som kan sies å gå i pluss. Om ikke økonomisk, så i hvert fall i form av «gode opplevelser, varige minner og økt folkehelse». Og at pengene som skal brukes ikke kunne vært brukt på noe annet.

Skal man tro den samfunnsøkonomiske analysen som ble presentert av Oslo kommune tidligere i år, så er det nemlig ikke så enkelt som at beregnet underskudd kan regnes som underskudd i tradisjonell forstand - i og med at de ni til tolv milliardene man regner med å gå i minus kan regnes inn på plussiden i form av positive «ikke-prissatte effekter». Det er en regnemåte de færreste av oss kan bruke når vi snakker med banken. Samtidig sier rapporten veldig lite om hva vi får mindre av for de kommunale milliardene som skal brukes på et eventuelt OL i Oslo, et spørsmål som har blitt ekstra relevant etter den siste tidas høyst betimelige og svært kostbare vedtak om et løft for bydelen Tøyen, nytt hovedbibliotek og nytt Munch-museum. For øyeblikket kan man faktisk få inntrykk av at Oslo kommune, som jo er styrt av et parti som liker å omtale seg selv som svært ansvarlige og nøkterne i økonomiske spørsmål, bruker penger som fulle sjømenn.

Mye ser annerledes ut fra toppen av seierspallen enn fra midt på tribunen. Selv været er bedre for den som vinner. I Therese Johaugs fortelling om VM i Holmenkollen var det strålende sol, blå himmel og et folkehav. For oss som hadde kjøpt billetter både til den ene og andre øvelsen der oppe, var VM på ski to dager med gnistrende vintersol og ni dager med tett tåke. Det var så vidt vi kunne skimte konturene av Marit Bjørgen i det hun suste forbi stadion med digre norsk flagg. Under sprintstafetten måtte jeg bruke Iphonen for å finne ut at Canada hadde vunnet og feiret med å spille luftgitar på skiene sine, selv om jeg satt knapt åtte meter fra mål. Hvis det er strålende vinterdager man er ute etter, så er Lillehammer et atskillig tryggere valg. Er det yrende folkeliv man er ute etter, så er uansett ikke OL noe å trakte etter. Med IOCs nye sikkerhetskrav til publikum og overfor utøvere, kan man glemme å få med seg propanapparatet, teltstengene, brødkniven og boksåpneren inn mot løypene. Derimot ligger det meste til rette for et nytt VM på ski. Da trenger vi ikke en gang å bruke 110 millioner på å utbedre Holmenkollen ytterligere, et anlegg som i sin tid endte med å koste 1.8 milliarder kroner - som unektelig var noe mer enn de 581 millionene som var budsjettert.

Av de 25 milliardene Oslo kommune mener det vil koste å arrangere OL i Oslo, et beløp ingen - bortsett fra Ola Elvestuen når han uttaler seg offentlig - tror de vil klare å holde seg innenfor, er 3.3 milliarder satt av til investeringer i idrettsanlegg. Det er ikke mer penger enn at det skulle vært mulig, med pengene Oslo kommune er villig til å bruke på OL og en pott fra Staten, å sørge for at byen får sine etterlengtede ishaller og breddeanlegg. For en brøkdel av den gedigne slumpen med penger som er satt av til sikkerhetstiltak kunne man ha bygd nye bassenger, reparert de gamle og satt inn større ressurser på de små idrettene som drukner i vinterens skisport og sommerens fotball. Om Therese Johaug mister motivasjonen og legger opp om sju år i stedet for om ni, så kommer hun sikkert til å bli savnet - om enn verken så dypt eller langvarig at det på noen måte kan forsvare prisen.

SPALTIST: Cathrine Sandnes skriver lørdagskommetaren i Dagbladet hvar fjerde uke. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SPALTIST: Cathrine Sandnes skriver lørdagskommetaren i Dagbladet hvar fjerde uke. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.