Bill.mrk: søker fred

Erik Solheims innerste drøm er fred på Sri Lanka.

«Til min venn Erik Solheim. Takk for godt samarbeid.
Hilsen Kim Dae-jung»

På en ellers tom vegg på kontoret i Utenriksdepartementet henger et bilde med koreanske skrifttegn. Det er en gave fra årets fredsprisvinner. Tidligere SV-leder Erik Solheim har nylig annonsert at han ikke kommer tilbake til Stortinget. Arbeidet som spesialrådgiver for fred lokker mer.

Solheim har møtt årets fredsprisvinner, den sørkoreanske presidenten Kim Dae-jung, flere ganger.

- Jeg var blant dem som foreslo Kim Dae-jung til årets pris. Han er en svært verdig kandidat, mener Solheim.

FREDSARBEID HAR blitt Solheims hovedsak. Etter flere besøk i Sri Lanka ble han hentet inn til UD for å være med og forhandle i den lange og blodige konflikten mellom regimet og den tamilske minoriteten i Sri Lanka.

Hvordan har det seg at Norge blir invitert til å være med og lage fred i Sri Lanka?

- Det norske bidraget i Midtøsten-prosessen og utdelingen av Nobels fredspris har gjort Norge synlig og anerkjent internasjonalt i fredsspørsmål. En annen viktig grunn er at vi ikke har noen andre interesser enn å få fred. Vi kan aldri tvinge gjennom tiltak militært eller true Sri Lanka med økonomiske sanksjoner. Det eneste vi kan gjøre, er å få partene sammen rundt et bord og jobbe for å finne fredelige løsninger, sier Solheim.

Norge har en lang fredstradisjon, med røtter tilbake til Fridtjof Nansens fredsarbeid. Allerede i 1900 fikk Norge tildelt ansvaret for fredsprisen, og da FN ble opprettet i 1945 hadde Norge den første generalsekretæren, Trygve Lie. Engasjementsdiplomatiet er likevel av nyere dato.

DEN KALDE KRIGEN umuliggjorde en fredsmeklerrolle for Norge, koblingen til USA var for tett. Det aktive fredsdiplomatiet begynte med personlig engasjement hos personer som tidligere statssekretær Jan Egeland og nåværende FN-rådgiver Terje Rød-Larsen.

- Det begynte nok med enkeltpersoner, men de ville aldri fått til noe om det ikke var bred politisk støtte bak dette. En forutsetning for å delta i slike prosesser er at budsjettforhandlinger og valg ikke skal forstyrre det langsiktige fredsarbeidet.

Det er noe av det unike med Norge, at den brede politiske støtten gjør at vi kan være stabile samarbeidspartnere i en fredsprosess, forteller Solheim. Selv ble den markante SV-politikeren hentet inn av KrF-statsråd Knut Vollebæk fordi han var en av de få som kjente Sri Lanka. Ved regjeringsskiftet ba Arbeiderpartiets utenriksminister Thorbjørn Jagland om at han fortsatte.

Hva er det vanskeligste med å være fredsmekler?

- Det tøffeste er å se hvor mange soldater og sivile som kontinuerlig blir drept, uten at partene finner noen løsning. Hadde dette vært en enkelt konflikt, ville de løst den selv for lenge siden. Nå må vi jobbe med et langsiktig tidsperspektiv, sier han.

Solheim er opptatt av ulike kulturer i forhold til fredsforhandlingene.

- Vi prøvde å bruke samme modell som i Midtøsten, men det gikk ikke. Hver konflikt må forstås ut fra her-og-nå-situasjonen, med den kultur og historie som hører til. På en tur med utenrikskomiteen møtte vi en del serbiske representanter. De løy så det rant. De visste at de løy, vi visste at de løy og de visste at vi visste at de løy.

- UNDER BOSNIA-KONFLIKTEN undertegnet partene fredsavtaler fortløpende, men brøt dem før de var skrevet ut fra pc'n. Noe slikt har jeg aldri opplevd i Sri Lanka. Der vil ikke partene møtes før de er seriøse på å få til noe, og de har aldri prøvd å føre noen bak lyset, forteller han.

NORGE ER I DAG involvert i fredsprosjekter i fem ulike områder. Flere land har bedt om assistanse, men har fått nei fordi det mangler spesialkunnskap om landet det gjelder. Med unntak av Frp er det et samlet Storting som støtter opp om bistand til fredsmekling og demokratibygging i u-land.

- Er ideen om Norge som fredsnasjon en nasjonal myte?

- Da jeg var i utenrikskomiteen på Stortinget, reiste jeg mye alene ute. Det var helt tydelig at folk var opptatt av prisen, jeg fikk møte langt viktigere personer enn jeg ellers ville gjort. Noen ville gjerne få prisen selv, noen ville hindre andre i å få den. Den internasjonale oppmerksomheten rundt utdelingen er helt unik. Jeg var i Korea da Øst-Timor fikk prisen, og avisene var fulle av artikler om den norske prisen, selv om det er enorme avstander mellom disse landene. Styrken i Nobels fredspris er at den kan gis til parter i konflikt, ikke bare som premie etterpå. Det er da, når den er med på å sette den internasjonale dagsordenen at den virkelig betyr noe.

- Tror du partnerne i fredsprosessen i Sri Lanka vil få fredsprisen?

- Det er jo min innerste drøm, men det blir nok lenge til. Fred er vanskelig.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets nyhetsavdeling.

BLODIG KONFLIKT: Konflikten i Sri Lanka krever ukentlig like mange ofre som Midtøsten-konflikten har gjort hittil i år. Her hjelper en politioffiser en skadet mann bort fra ruinene etter kraftige eksplosjoner i 1996.