Biografi i bisetninger

Julie Ege er kjendis i Norge. En gang var hun pinup, noe vi stadig har blitt minnet på opp gjennom åra. Damen er kjent for å være kjent. Boka hennes kan forstås som et forsøk på å presse denne sitronen ytterligere.

At Ege har hatt et liv utenom det alminnelige, er klart. Det er få nordmenn som har gjort det i utlandet. Ualminnelig velskapte Ege var fotomodell og skuespiller i «swinging London». Hun var Bond-pike og jetsetter. Kom hjem til Norge, og utdannet seg til det mer prosaiske yrket sykepleier. Fremdeles kan du se henne på premierer og i selskap med kjendisvenner. Utstrålingen er der fremdeles, selv om dette er en dame som ikke tviholder på glamouren. Boka er likedan. Vakker og kostbar innpakning, lettfattelig og bramfritt innhold.

For boka oser av kvalitet i utformingen. Papirkvalitet, lay-out og ikke minst de mange bildene har kostet. Kontrasten mellom form og innhold blir stor. Er det kanskje slik at Julie Ege fremdeles er mest interessant som bilde, ikke som talende vesen? Tja, blir mitt svar.

Dramatisk liv

Stilen er muntlig. Ege forteller sitt liv. Litt episodisk, litt tilfeldig. Som om hun sitter oppe ei natt, drikker en flaske vin og sludrer med en ny venn. Fra sin idylliske arbeiderklassebarndom og fram til vårens harde sykdomsperiode. Mye skjer mellom disse to punktene. Et dramatisk liv med to raske ekteskap, frøken Norge-tittel, filmer, menn og alkohol - en kvinne i sentrum av oppmerksomheten. Da hun vender tilbake til Norge, blir ikke tilværelsen enklere. Det er dårlig økonomi og et vanskelig forhold til Anders Bye, den store kjærligheten.

Udramatisk

Forfatteren følger den ærlige linjen. Alt kan fortelles. Det er derfor pussig hvor udramatisk historien likevel framstår. Her står det ofte mer om en hages vekster eller stuemøblering enn om overgrep i ekteskapet eller filmsuksess, som ikke sjelden nevnes i bisetninger.

Julie Ege trekker nemlig på skuldrene og går videre. Det blir noe uskyldig over det hele, nesten rørende, på tross av promiskuøsitet og ulykke. Som person virker Ege harmonisk, en realist, lite opptatt av tilværelsens vanskelige sider eller av umulige drømmer.

Så selv om biografien kunne vunnet på en strammere oppbygging, med større vekt på livets høyder og bunner, så ville det da ikke vært Julie Ege selv som fortalte.

Og det er Julie Ege vi møter, helt sikkert. Spørsmålet blir da om du har lyst til å møte henne. Det er ditt valg.