Biografi om «Hobbitenes far»

Nå kommer biografien om J.R.R. Tolkien på norsk - forfatteren som ble en kultfigur med trilogien «Ringenes herre».

J.R.R. Tolkien

Jeg er faktisk en hobbit selv, sier Tolkien i Humphrey Carpenters 23 år gamle biografi, som nå er utgitt på norsk i Per Maldes oversettelse:

«Jeg er faktisk en hobbit, bortsett fra størrelsen. Jeg liker hager, trær og åkrer som ikke blir dyrket med maskiner; jeg røyker pipe, og liker god enkel mat (ikke fra kjøleskapet), men avskyr det franske kjøkken; jeg liker og våger til og med i disse triste tider å bruke dekorative vester. Jeg er glad i sopp (fra en eng); har en svært enkel sans for humor (som selv mine velvillige kritikere synes er trettende); jeg går sent til sengs og står sent opp (om mulig). Jeg reiser ikke stort.»

Biografi på norsk

Boka gir et godt innblikk i livet til den engelske språkprofessoren John Ronald Reuel Tolkien (1892- 1973). Språk var en ledetråd gjennom hele hans liv.

Tolkien var ikke bare opptatt av språkene, men hvorfor de var som de var. Unge Ronald ble jublende glad da en skolekamerat solgte ham «Lærebok i gotisk språk for nybegynnere». Han fikk låne en bok om angelsaksisk av en lærer, og det førte ham igjen til gammelnorsk. Framtida lagt: Ronald måtte bli filolog. Han begynte også å konstruere egne språk, et svært viktig element i hobbitbøkene hans.

Beruset av finsk

Tolkien studerte språk da han kom til universitetet i Oxford. Først og fremst leste han gammelnorsk, men han var alltid åpen for nye impulser. Han strevde seg gjennom deler av det finske nasjonaleposet «Kalevala» på originalspråket, og kom ut igjen som et nytt menneske: «Det var som å oppdage en vinkjeller full av forbløffende flasker med vin av et slag og med en smak jeg aldri hadde kjent før. Det gjorde meg rent beruset.»

Etter første verdenskrig ble han lektor ved universitetet i Leeds, i 1925 professor i angelsaksisk i Oxford. På denne tida bestemte han seg for å begynne på sitt store verk «Silmarillion», som han så for seg som Englands «Kalevala». Han hadde fått refusert en diktsamling, men dette var langt mer ambisiøst. Han fullførte det aldri, i stedet ble det kontinuerlig finpusset og bearbeidet. Det ble utgitt først i 1977, etter Tolkiens død, ferdigredigert av sønnen Christopher.

«I et hull i bakken»

En gang Tolkien rettet eksamensoppgaver, fant han et blankt ark i en besvarelse. På det skrev han: «I et hull i bakken bodde det en hobbit.» Det gikk mange år før den endelige historien om Bilbo Lommelun var ferdig. «Hobbiten» fant delvis sin form som høytlesning for de tre sønnene. Manuskriptet var håndskrevet og uferdig og ble først fullført da London-forlaget Allen & Unwin ba om det.

Styreformann Stanley Unwin så «nøyaktig ut som en av dvergene mine, bortsett fra at jeg ikke tror han røyker», observerte Tolkien.

Unwin må også ha vært en fornuftig mann. Han mente at barn er de beste til å bedømme barnebøker, og ga manuskriptet til sin ti år gamle sønn Rayner. Hans konklusjon var: «Denne boken, med hjelp av kart, trenger ingen bilder. Den er god og burde passe for alle barn mellom 5 og 9 år.» Boka ble antatt, og i september 1937 kom «Hobbiten» endelig ut.

«...et uhyre»

Unwin ville ha mer om hobbiter. Tolkien var ivrig, og i desember kom det brev til forlaget: «Jeg har skrevet det første kapitlet til en ny fortelling om hobbitene.» Men det gikk tolv år før han var ferdig med trilogien «Ringenes herre», og han var overveldet av sitt eget verk: «...jeg har frembrakt et uhyre.» Det ble nok et slags uhyre, men på en annen måte enn Tolkien mente. De tre bøkene, som kom ut i 1952 og 1953, solgte bedre enn forventet, men salget tok for alvor av i USA i 1965. Amerikanske studenter fikk sansen for hobbitene, og Tolkien ble mer trendy lesning enn både J.D. Salinger og William Golding, merker med «Frodo lives» og «Gandalf for president» prydet jakkene.

Selv kalte Tolkien suksessen for «min beklagelige kultus», han var nå over 70 år og ikke akkurat komfortabel med oppmerksomheten. Han fortsatte å skrive, først og fremst på sitt hovedverk. Da han døde i 1973, arbeidet han fortsatt på «Silmarillion», som han hadde begynt på i 1917.

Alle opplysninger og sitater er hentet fra «J.R.R. Tolkien - en biografi» av Humphrey Carpenter, oversatt av Per Malde (Tiden 2000).

FRA «RINGENES HERRE»: Hobbitene Frodo, Sam, Pippin og Merry legger ut på en lang reise, og underveis blir de overrasket av en av de svarte rytterne.
HOBBITENES FAR: Tolkien var egentlig professor i angelsaksisk, men ble noe motvillig verdensberømt med trilogien «Ringenes Herre».