Biografi på tynn is

Sonja Henie er Norges eneste virkelige superstjerne, dronning på isen, stjerne ved filmen. Men er det noe nytt å fortelle om henne?

Den dyktige historiker og forfatter Bodil Stenseth mener det i sin nye biografi. Ikke slik at Stenseth kan skryte av nye kilder og ukjent materiale, men hun ønsker å sette Henie inn i en ny sammenheng. Sonja Henie blir forsøkt analysert kulturhistorisk, og hun blir vurdert som et kvinnelig ikon i endring. Underveis forsøker Stenseth å komme Henie selv inn på livet - og å få med seg hennes biografi i tradisjonell forstand.

Underholdende

Stenseth skriver svært godt, levende og fargerikt. Leseren er hutrende til stede på perrongen på Østbanen og venter på den 16-årige olympiske mesteren som skal feires en marsdag i 1928. Vi føler med henne når hun sliten dør i sitt privatfly på vei fra Paris til Oslo.

Forfatteren trekker også lange linjer når hun skriver om idrett, film og kunst etter hvert som Henie beveger seg fra arena til arena.

Forsøket på å skrive en kulturhistorisk biografi blir noe mer enn en påstand. Gjennomgående er boka svært interessant og underholdende, ikke minst hjulpet av et stort og morsomt billedmateriale. Forfatteren kan sine ting.

Sonja drukner

Er det da så ikke mer å si om denne biografien?

Jo, den har også sine svakheter. Den største er at vi ikke blir riktig kjent med Sonja Henie. Individet drukner i kulturhistorien.

Som person er jo Henie noe av det mest ualminnelige vi har å skilte med, så dette er synd. Ikke så at forfatteren ikke griper fatt i henne, men hun angriper henne fra så mange vinkler at leseren mister oversikten, blir forvirret. «Snill pike», «kameratpiken», «barnekvinnen», «sportspiken», «den onde dronningen». Ifølge Stenseth var Henie dem alle, om ikke nødvendigvis samtidig. Interessant som analyse av kvinnelighetens former, men hvem var denne spesifikke kvinnen?

Problemet blir forstørret idet forfatteren tar lett på viktige sider av den biograferte. Hadde hun nazistiske sympatier? Var hun ualminnelig grådig? Alkoholiker? Glad i unge menn? Ødeleggende avhengig av moren? Tja, sier biografen og springer lett forbi. Faktisk går det så langt at jeg etter å ha lest boka ikke er sikker på hva som gjorde Sonja Henie til en så suveren skøyteløper, ikke hva Stenseth mener i hvert fall. Slik gir denne biografien på ett vis heller mindre enn mer kunnskap om Sonja Henie enn tidligere bøker og dokumentarer. Men et solid historisk rammeverk, det får hun.