Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Biografier ødelegger for diktningen

Forfatter Frode Grytten tar et oppgjør med sjangeren.

- Knut Hamsun er ødelagt for meg. I utlandet er han stor, men her hjemme har vi fått dundret inn detaljer om hans liv og nazismen. Jeg forstår det er viktig, men det gjør at jeg ikke greier å lese ham, sier Frode Grytten til Dagbladet.

Under et foredrag på Litteraturhuset i Oslo tok han i går et oppgjør med biografisjangeren.

Usynlig forfatter

- Biografiene fører til perforering av tekster og skjønnlitterære verk. Opptattheten av forfatteren og vedkommendes liv gjør at du ikke lengre kan lese litteraturen i ren form. Verkene må stå for seg selv, vi trenger ikke alt rundt, sier Grytten etter foredraget.

Han mener forfatterbiografier bidrar lite, eller ingenting, til å oppklare eller belyse diktningen.

- Jeg kan ikke se at en biografi fører til noe som helst. Jeg ser bare ikke denne koblingen, og stoler på at litteraturen står for seg selv. Det kan den, sier han.

- Mener du forfatteren skal være fullstendig usynlig og atskilt fra sine verk?

- Det er naivt å tro det er mulig, men ideelt sett: Ja! Kafka dør - etter sin død - den dagen han blir tydeligere enn Josef K.

ØDELEGGER: Opptattheten av forfatterne og vedkommendes liv gjør at du ikke lenger kan lese litteraturen i ren form, mener Frode Grytten. Lørdag holdt han et foredrag på Litteraturhuset i Oslo, der han tok et oppgjør med biografisjangeren. Foto: STEINAR BUHOLM
ØDELEGGER: Opptattheten av forfatterne og vedkommendes liv gjør at du ikke lenger kan lese litteraturen i ren form, mener Frode Grytten. Lørdag holdt han et foredrag på Litteraturhuset i Oslo, der han tok et oppgjør med biografisjangeren. Foto: STEINAR BUHOLM Vis mer

Pedo, homo og steril

I foredraget, med tittelen «Brenn mine brev! Eg tar ikkje nasjonalt ansvar», reiste Grytten spørsmål om sjangeren er de intellektuelles Se og Hør, og reduserer forfatterskapet til et tabloid personfokus. Han nevner biografiavsløringene om at Hamsun var sterilisert, at Sven Elvestad var «en pedo» og Jan Werner Danielsen «litt homo».

- Ingen tvil om at det er kikkerelementer i biografier, men det legitimeres av å stå mellom to stive permer, mener han.

Media og forlagsbransjen får skylda for utviklinga: Media slår opp saftige detaljer på forsida, forlagene selger mer.

- Legitimeringa ligger i at vi opphøyer biografiobjektene. Dermed, som en bilegitimering, kan de i tur bringes ned til et kroppslig nivå. Forfatterlivet er ikke fantastisk, og det brukes bare for å gå inn og se på det mest private av det private, sier Grytten.

- Biografier er viktig

Tor Bomann-Larsen har skrevet flere biografier, blant annet om forfatteren Sigurd Christiansen. Han mener koblingen mellom forfatter, liv og litteratur er nødvendig.

- Veien mellom livet og diktningen er kortere enn vi har innbilt oss. Dette er en vekselvirkning: Kunsten springer ut av livet, som igjen blir påvirket av kunsten. Å isolere verkene til noe som svever isolert i verdensrommet er feil, mener Bomann-Larsen.

Han forteller at hans biografiobjekt, forfatter Sigurd Christiansen, selv tok grep for å slette sin egen historie. Dermed ble bøkene hans glemt.

- Konsekvensen er at verkene taper interesse når opphavsmannen blir borte. Forfatteren står som garantist og gir bøkene autentisitet. Vi trenger et navn som trekker leseren mot det som er skrevet: Biografien holder verkene i live, konstaterer Bomann-Larsen.

Han deler ikke synet på at biografier er mer legitim form for sladrepresse.

- Det handler om distanse i tid: Jeg kunne ikke skrevet om Christiansen i hans samtid. Og du kan ikke si at alt om livet, døden og kjærligheten er Se og Hør fordi det har utgangspunkt i noe virkelig.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media