ARV ELLER MILJØ? Hva styrer de kjønnstypiske valgene våre? På bildet viser Jenny Skavland og to små jenter fram Leila Hafzis kleskolleksjon under Oslo Fashion Week.
Foto: Kyrre Lien / Scanpix
ARV ELLER MILJØ? Hva styrer de kjønnstypiske valgene våre? På bildet viser Jenny Skavland og to små jenter fram Leila Hafzis kleskolleksjon under Oslo Fashion Week. Foto: Kyrre Lien / ScanpixVis mer

- Biologi må inn på pensum i samfunnsvitenskap

«Hjernevask»-debatten fortsetter.

||| SKAL MAN TRO debattinnleggene og kommentarene i media etter premieren på «Hjernevask», er det ingen voldsom konflikt innen samfunnsvitenskapene mellom de som bruker biologisk kunnskap og de som ikke gjør det. Det skal visst være en skjønn enighet om at mennesket er både et biologisk og et kulturelt vesen.

Men hvor dypt sitter egentlig denne enigheten?

I praksis er det få samfunnsvitere som aktivt benytter kunnskap fra de biologiske fagene i sitt arbeide.

DETTE BETYR at vi ikke er kommet så veldig langt i integreringen av de biologiske og samfunnsvitenskaplige fag likevel.

Hva hjelper det om en samfunnsviter er klar over at biologi spiller en rolle for kjønnsforskjeller om han eller hun ikke vet hva denne biologien består i? Eller i hvilken grad den spiller en rolle? Eller hvorfor den overhodet spiller en rolle? Sammen med den holdningsendringen blant samfunnsvitere i Norge hvor de nå visstnok skal være åpne for at der finnes biologiske føringer for følelser og atferd i vår art, trenger samfunnsvitere også en større nysgjerrighet og aktiv utforskning av hva disse føringene er.

MENNESKET ER BÅDE ET BIOLOGISK OG KULTURELT VESEN, sies det. - Men hvor dypt sitter egentlig denne enigheten, spør kriminolog og innleggsforfatter Vibeke Ottesen. 
Foto: Espen Røst / Dagbladet
MENNESKET ER BÅDE ET BIOLOGISK OG KULTURELT VESEN, sies det. - Men hvor dypt sitter egentlig denne enigheten, spør kriminolog og innleggsforfatter Vibeke Ottesen. Foto: Espen Røst / Dagbladet Vis mer

De må bli opplyste forbrukere av de biologiske fagene.

DET ER IKKE
lett å bli en opplyst forbruker av fag man ikke har vært borti som student. Selv valgte jeg å lese forskning innen blant annet atferdsgenetikk, nevropsykologi, endokrinologi og evolusjonspsykologi mens jeg studerte kriminologi fulltid ved Universitetet i Oslo. Jeg meldte meg også på et kurs i human evolusjon og atferdsøkologi ved Biologisk institutt omtrent en dag etter å ha hørt på en forelesning at biologi ikke var relevant for kriminologi. Uten de fagene jeg leste utenom kriminologipensumet mitt, hadde jeg ikke følt at jeg hadde fått et dekkende svar på hvorfor akkurat de krysskulturelle mønstrene i kjønns- og aldersforskjeller i antisosial og kriminell atferd finnes i vår art.

Artikkelen fortsetter under annonsen

JEG STUDERTE kriminologi i Norge i 2002 — 2003, før jeg valgte å ta master i faget i utlandet hvor det var interesse og åpenhet for at studenter brukte kunnskap fra de biologiske fagene i sin tilnærming til kriminologiske problemstillinger. Etter å ha nylig kikket på pensumet til bachelorstudiene for kriminologi og snakket med studenter på faget i Norge, ser det ikke ut til å ha kommet noen endring i retning av at mennesket nå skal forstås som et biologisk vesen i tillegg til et kulturelt vesen innen faget her til lands.

Dette er nok situasjonen i de andre samfunnsvitenskapelige studiene i Norge også.

BORTSETT FRA I psykologi. Det er mye biologi på pensumet til psykologistudenter i Norge, uten at noen bekymrer seg for at studentene i dette faget ikke vet at miljøet påvirker individet. Det at miljøet påvirker individet er det jo tross alt enighet om i både biologi og psykologi. I dagens arvelighetsstudier prøver man for eksempel ikke lengre å kontrollere for miljøet, men heller se på hvordan den samhandler med individets biologi.  

Psykologistudenter i Norge har gjennom sine studier og pensumlister en mulighet til å bli opplyste forbrukere, og ikke minst kritiske forbrukere av de biologiske fagene. Man skal selvfølgelig ikke godta all forskning fra biologiske fag - man må kunne skille klinten fra hveten her som i all annen forskning. Men muligheten til å lære om biologi bør også tilfalle studenter i andre samfunnsvitenskapelige fag. Slik kan kommende generasjoner samfunnsvitere delta i debatter omkring arv og miljø uten å riste på hodet, le eller komme med personangrep når de blir svar skyldige, slik vi har sett fagfolk gjøre denne uken i media.

VI BØR SLIPPE
å høre kommende generasjoner samfunnsvitere si at «det ikke er plass til biologi i vår forståelse av mennesket».