Biologi og politikk

GENETIKK: Bjørn Vassnes, henrykkelse over genetikkens mysterier får enkelte ganger nærmest religiøse undertoner - selv om det kanskje ikke er tilsiktet. Jeg skvatt likevel litt under lesingen av hans siste debattinnlegg (22.5), der han hevder at «forsøket på å se mennesket løsrevet fra sin biologi har ført oss ut i en intellektuell og politisk hengemyr, og gjort oss ute av stand til å takle de viktigste utfordringene menneskeheten nå står overfor». Hva slags hengemyr? Er det miljøsaken, turbokapitalismen, global urettferdighet eller religiøs fundamentalisme? Og hvordan skal vår biologi hjelpe oss? Disse spørsmålene er ganske betimelige, ettersom det slett ikke er første gang man kan møte påstander som dem Vassnes fremsetter. Tvert om sto slike synspunkter i nær sagt annenhver avis for hundre år siden - ikke bare er i landet, men over hele den vestlige verden. Den gang var sosialdarwinisme inspirasjonskilden, og «hengemyra» var de humanistiske visjoner om individets frihet og ukrenkelighet som hadde løftet Europa frem gjennom 1800-tallet, men som altså ble gjort gjeldende for døgenikter, landstrykere og annet genetisk ugress også. Inspirasjonskilden avfødte ulike forslag om eugenikk og rasehygiene i hvert eneste land i årtiene som fulgte. Vi vet hvordan det endte.

MEN VASSNES har kanskje noe annet i tankene. De historiske kjensgjerninger tatt i betraktning fortjener likevel Dagbladets lesere å få vite hvordan økt kunnskap om gener og biologi helt konkret skal hjelpe oss. Og da må han gi noe mer håndfast enn titlene på noen bøker han har lest. Sist, men ikke minst, bør vi få vite hvordan dette skal skje uten at Europa må igjennom det samme inferno som sist gang tidsånden ble løftet av biologistiske visjoner.