NEPPE ET GENETISK AVVIK: Den androgynt seksualiserte Jens Pikenes kan ikke fortolkes som en hormonforstyrrelse men tvert i mot som et vanlig populærkulturelt virkemiddel, skriver Wenche Mühleisen.
NEPPE ET GENETISK AVVIK: Den androgynt seksualiserte Jens Pikenes kan ikke fortolkes som en hormonforstyrrelse men tvert i mot som et vanlig populærkulturelt virkemiddel, skriver Wenche Mühleisen.Vis mer

Biologien ingen fasit

«HJERNEVASK»: Hva som forstås som naturlig og objektivt vil alltid være del av samtidens ideologier.

||| BIOLOGISKE forskningsresultater kan vanskelig brukes som fasit til å forklare hvordan oppfattelsen av det kvinnelige og det mannlige har skiftet gjennom historien.

I det tredje programmet Hjernevask om vold ble historikeren Erling Sandmo bedt om å legge fram noe av sin forskning på voldsutøvelse i middelalderen og hvordan denne hang sammen med tidens kulturelle forestillinger om maskulin ære. Det fungerte opplysende fordi han ikke ble presset til å ta stilling til hvorvidt amerikanske evolusjonspsykologers hypoteser om steinaldemannens voldelige adferd er en plausibel forklaring på unge menns voldsutøvelse på Grønland i dag.

Tilsvarende hadde det vært interessant å høre Jørgen Lorentzen fortelle om hvilke forestillinger om biologi og farskap som kom til uttrykk i forrige århundrets litteratur i sammenligning med samtidslitteraturen, som han har forsket på. Men det fikk han ikke anledning til.

I «HJERNEVASK»
blir noen kjønnsforskere spurt om hvorvidt lønnsforskjeller, yrkesvalg, vold, intelligens, tilfeldig sex og seksuelle preferanser har noe med kjønn å gjøre. Og det har det jo. Imidlertid får ikke kjønnsforskerne argumentere for hvordan de ut fra sine fagfelt som litteraturvitere, filosofer eller sosiologer forsker på disse komplekse samfunnsmessige og kulturelle fenomenene. De blir derimot spurt om hvor mange prosent av kjønnet adferd som er arv og miljø. Forskerne blir usikre, kanskje litt som en genetiker kunne komme til å bli om hun ble spurt om de historiske årsakene til hvorfor Kjetil Rolness populære opptredener som den androgynt seksualiserte Jens Pikenes i dag ikke fortolkes som en hormonforstyrrelse eller et genetisk og identitetsmessig avvik, men tvert i mot som et vanlig populærkulturelt virkemiddel.

DET SOM FOR mange kjønnsforskere har vært viktig å påpeke fra et vitenskapsteoretisk og -historisk perspektiv, er at forskning på sammenhengen mellom menneskers sosiale adferd og det forskningen til en hver tid forklarer som biologisk, objektivt og naturlig, ikke opptrer utenfor sin samfunnsmessige og historiske kontekst. På denne måten blir forskning, enten det er forskernes intensjon eller ikke, dratt inn i sin samtids ideologiske og politiske forhandling og strid om hva et menneske er og et samfunn bør være. Det den politiske striden alltid til syvende og sist handler om, er hvilke konsekvenser samtidens kunnskapsproduksjon har for forståelsen av sosiale ulikheter. Det vil i neste omgang si hvilken politikk som er relevant.

For å ta et enkelt eksempel: Om hovedårsaken til at jenter i dag gjør det bedre i de fleste fag på skolen i hovedsak forklares med genetikk, kan dette fungere som grunnlag for et syn om at det er begrenset hvor mye effekt pedagogiske programmer for å styrke gutters prestasjoner har og hvor samfunnsøkonomisk lønnsomt det vil være å fortsette slike programmer.

KJØNNSFORSKER: Wenche Mühleisen.Foto: Jørn H. Moen
KJØNNSFORSKER: Wenche Mühleisen.Foto: Jørn H. Moen Vis mer

KJØNNSFORSKERE innen fag som kulturforskning, medie- og litteraturforskning eller historie forsker på kulturuttrykk og tekster. Det vil si de undersøker hvordan kultur og samfunn fortolker betydninger av kjønn og kjønnsforståelser. Biologisk forskning kan vanskelig brukes som fasit til å forklare hvordan oppfattelsen av det kvinnelige og det mannlige har skiftet i historien. Biologisk forskning er derimot en god kilde til analyser av skiftende tiders naturvitenskapelige forklaringer på og forståelse av kjønn.

Ulike tiders vitenskapelige og kulturelle kunnskapsproduksjon om kvinner og menn har igjen hatt innflytelse på kvinners og menns selvforståelse, handlinger og erfaringer. For eksempel vet vi fra Statistisk Sentralbyrå, og ved et blikk inn i populærkulturen, at kvinner i vestlige land de siste 30 til 40 år radikalt har endret seksuell adferd. De har flere seksuelle partnere enn tidligere, mer såkalt tilfeldig sex, samt endrede holdninger til egen seksualitet. Kjønnsforskere har påpekt hvordan dette henger sammen med blant annet industrialisering, familiepolitikk, utdanning og endringer i kulturuttrykk og holdninger.

Samtidig lever kvinner i mange land i dag omgitt av religiøse og politiske reguleringer av deres seksualitet som bokstavelig talt gjør det livsfarlig å bryte med normene. Dette vil også gi seg utslag i en helt annen statistikk over seksuell adferd og holdninger. Disse forskjellene i adferd og oppfatninger av kvinners seksualitet lar seg vanskelig forklare med genetikk. Av den enkle grunn at kvinners genetiske forutsetninger neppe har endret seg så radikalt på så kort tid. Det er derimot sannsynlig at kulturelle, religiøse og politiske fortolkninger av hva som er kvinners og menns natur og samfunnsmessige oppgaver slik dette kommer til uttrykk i religiøse skrifter, litteratur og politiske dokumenter, er nærliggende kilder å studere for kulturforskere.

DET ER DERFOR mange kulturforskere bruker begrepet «kulturelt» eller «sosialt kjønn». Det viser til hvordan det vi til en hver tid benevner som naturlige kategorier må gjennom et fortolkningsapparat. Eller sagt på en annen måte: Kulturforskere benytter seg av et historiserende blikk på det som ble eller blir tatt for gitte størrelser, som for eksempel barndom, død, pubertet, forskjellige medisinske diagnoser — samt kjønn og seksualitet. Jeg mener at både samfunnsforskere og humanister bør være interessert i naturvitenskapelige forklaringer ikke bare når det er direkte relevant for det de holder på med. Det er også viktig fordi vitenskapshistorien og politisk historie viser at tidsbegrensede naturvitenskapelige forklaringer har hatt stor betydning for hvordan samfunnet utformet sosialpolitikk, velferds- og seksualpolitikk — også tiltak som ettertidens forskning tok avstand fra.

I norsk sammenheng ble for eksempel homoseksualitet som en psykiatrisk diagnose først fjernet i 1977. Og i norsk etterkrigstid la datidens kunnskapsproduksjon grunnlag for tvangssterilisering av tatere og romanifolket, tvangsplassering av barn i fosterhjem og kriminalisering av romanifolkets livsform.