Biologien ingen fasit

«HJERNEVASK»: Hva som forstås som naturlig og objektivt vil alltid være del av samtidens ideologier.

NEPPE ET GENETISK AVVIK: Den androgynt seksualiserte Jens Pikenes kan ikke fortolkes som en hormonforstyrrelse men tvert i mot som et vanlig populærkulturelt virkemiddel, skriver Wenche Mühleisen.
NEPPE ET GENETISK AVVIK: Den androgynt seksualiserte Jens Pikenes kan ikke fortolkes som en hormonforstyrrelse men tvert i mot som et vanlig populærkulturelt virkemiddel, skriver Wenche Mühleisen. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| BIOLOGISKE forskningsresultater kan vanskelig brukes som fasit til å forklare hvordan oppfattelsen av det kvinnelige og det mannlige har skiftet gjennom historien.

I det tredje programmet Hjernevask om vold ble historikeren Erling Sandmo bedt om å legge fram noe av sin forskning på voldsutøvelse i middelalderen og hvordan denne hang sammen med tidens kulturelle forestillinger om maskulin ære. Det fungerte opplysende fordi han ikke ble presset til å ta stilling til hvorvidt amerikanske evolusjonspsykologers hypoteser om steinaldemannens voldelige adferd er en plausibel forklaring på unge menns voldsutøvelse på Grønland i dag.

Tilsvarende hadde det vært interessant å høre Jørgen Lorentzen fortelle om hvilke forestillinger om biologi og farskap som kom til uttrykk i forrige århundrets litteratur i sammenligning med samtidslitteraturen, som han har forsket på. Men det fikk han ikke anledning til. I «HJERNEVASK» blir noen kjønnsforskere spurt om hvorvidt lønnsforskjeller, yrkesvalg, vold, intelligens, tilfeldig sex og seksuelle preferanser har noe med kjønn å gjøre. Og det har det jo. Imidlertid får ikke kjønnsforskerne argumentere for hvordan de ut fra sine fagfelt som litteraturvitere, filosofer eller sosiologer forsker på disse komplekse samfunnsmessige og kulturelle fenomenene. De blir derimot spurt om hvor mange prosent av kjønnet adferd som er arv og miljø. Forskerne blir usikre, kanskje litt som en genetiker kunne komme til å bli om hun ble spurt om de historiske årsakene til hvorfor Kjetil Rolness populære opptredener som den androgynt seksualiserte Jens Pikenes i dag ikke fortolkes som en hormonforstyrrelse eller et genetisk og identitetsmessig avvik, men tvert i mot som et vanlig populærkulturelt virkemiddel.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer