Biologisk mangfold - vårt livsgrunnlag

KRONIKK

Børge Brende

Miljøvernminister

ARTER UTRYDDES

i raskt tempo over hele kloden. Klimaforandringer, spredning av fremmede arter, forurensning og tap av leveområder er viktige årsaker. Av hensyn til kommende generasjoners levevilkår må vi stanse utryddelsen. Et viktig verktøy er FNs konvensjon om biologisk mangfold, som trådte i kraft for ti år siden. Nå i februar møtes Norge og de andre partene for å forsterke dette viktige arbeidet. Biologisk mangfold er et abstrakt begrep. Betydningen er enkel, men utrolig omfattende: Alt mangfoldet av liv på jorden. Det rommer klodens mangfold av naturtyper, leveområder, planter, dyr, mikroorganismer og deres arvestoff. Alt fra brysomme influensavirus og stikkemygg til spektakulære kjempeblekkspruter. Alt fra granskoger til dype hav. Vandrende pinner, edderkopper som fanger sommerfugler, sommerfugler som etterligner slangehoder - det mangler ikke på unike merkverdigheter i naturen. Trolig finnes det omkring 14 millioner arter på jorden. Spiller det da noen rolle om noen av dem forsvinner?

Siden livet oppsto på jorden for nesten fire milliarder år siden, har organismene utviklet de utroligste former for avhengighetsforhold og tilpasninger. Alle har en funksjon i den store livsveven. De færreste arter klarer seg alene.

NATURENS MANGFOLD

av liv er grunnlaget for hele vår eksistens og sørger for livsbærende prosesser og økologiske tjenester: Planter produserer mat, meitemark lager jord, skoger renser luft, bremser vind og holder på jord, myrer og våtmarker samler vann og demper flom, og mikroorganismer bidrar til karbonets og nitrogenets kretsløp. I 2003 opplevde Europa ødeleggende flomkatastrofer. Flom forsterkes når trærnes røtter og myrlandskapene som holder igjen store mengder vann er borte, og når elveslynger rettes ut og øker vannets fart gjennom landskapet.

Biologisk mangfold er også forutsetninger for verdiskapning og livskvalitet. Det biologiske mangfoldet gir oss mat, medisiner, nytelsesmidler, kunst, klær, byggverk og brensel. Mangfoldig og variert natur gir grunnlag for friluftsliv, turisme, undervisning og lek.

Omkring 40% av alle medisiner er utviklet fra ville planter og dyr. Trolig kjenner vi bare 2 millioner av jordens 14 millioner arter, og hvem vet hva vi kan finne av nyttige stoffer hos de 12 millioner artene vi enda har igjen å undersøke? De siste 35 år er det blitt isolert mer enn 10.000 nye marine stoffer fra havenes mylder av bakterier, sopp, mikroalger, sjøplanter, koraller og skjell. Noen av disse stoffene forventes å kunne kurere kreft, være smertestillende og motvirke Alzheimers sykdom. Havets ressurser har alltid vært viktig for Norge. Fremover kan korallrevene og tareskogene bli viktigere enn noen gang. Artsmangfoldet utenfor fjæresteinene kan huse fremtidens livsgrunnlag, både som mat, medisiner og spesialprodukter i forskning og industri.

ALLE HUSDYR,

kornsorter og frukttrær stammer fra ville arter. Variasjonen av arvestoff i de ville artene har gjort det mulig å avle frem de egenskapene vi ønsket, for eksempel flere korn per aks eller større poteter. Denne variasjonen i arvestoff hos ville varianter er fortsatt viktig å ta vare på. Når sykdommer slår ut sorter vi har avlet frem og blitt avhengige av, er det det opprinnelige mangfoldet i naturen som er artenes og vår egen livsforsikring.

Arter utryddes i stort tempo over hele kloden. Hovedårsakene er at leveområder går tapt eller forringes. Overbeskatning, klimaforandring, spredning av fremmede arter og forurensning er andre viktige årsaker. Nylig publiserte det velrenommerte tidsskriftet Nature en internasjonal undersøkelse om at en tredjedel av klodens arter kan bli utryddet som følge av menneskeskapte klimaendringer. Anslagsvis utryddes 17.500 arter hvert år bare som følge av at regnskog hogges ned. Også i Norge er arter utryddet. Flere er utryddingstruet hvis vi ikke gjør noe. Mest kjent er kanskje fjellreven og salamanderen.

Fordi det biologiske mangfoldet er vårt livsgrunnlag må vi stanse tapet. Da må vi først og fremst ta vare på leveområdene til artene. Arter som ikke har noe sted å leve der det er mat, ly og noen å formere seg med, vil dø ut. Å sikre arters leveområde er nettopp en av grunnene til at vi i Norge tar vare på mer natur enn noen gang. Nylig opprettet vi Junkerdalen nasjonalpark, som har fjellrev og et helt spesielt planteliv. Siden Regjeringen tiltrådte i 2001 er arealet med spesielt verdifulle naturkvaliteter som er tatt vare på for ettertiden økt med 33%. Aldri før har en Regjering tatt vare på så mye norsk natur på så kort tid for å sikre artene et sted å leve, og vi mennesker et sted å finne ro og naturopplevelser.

Også det biologiske mangfoldet som ikke ligger i verneområder er viktig. Det forutsetter at vi vet hva vi har av planter, dyr og naturtyper som det er verdt å ta vare på. Siden 1999 har kommunene fått tilskudd til å kartlegge sine viktigste naturområder, slik at de vet hvor man bør styre unna når man skal bygge nye boliger, industriområder eller andre anlegg. Å kartlegge på forhånd er også en stor fordel for ny næringsvirksomhet, fordi det kan avklares hvor det er naturverdier som bør tas hensyn til før man søker om inngrep.

FN-KONVENSJONEN

om biologisk mangfold er en viktig arena der 186 land samarbeider for å ta vare på klodens arter og naturtyper. Konvensjonen er den første globale avtale som ser mennesker og biologisk mangfold i sammenheng. 30. desember var det 10 år siden konvensjonen trådte i kraft. Nå i februar møtes partene for sjuende gang for å fortsette arbeidet med å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Etablering av globale nettverk av verneområder på land og i sjø og et program for forvaltning av fjellområder er noen av tiltakene. Folk og nasjoners behov for tilgang til genressurser for bl.a. matproduksjon og medisiner er et annet tema.

Kyotoprotokollen er viktig for å begrense utryddelsen av arter som følge av global oppvarming. Det er ikke lenger spørsmål om arter kan forsvinne, men i hvor omfattende grad. Rapporten i tidsskriftet Nature er enda en illustrasjon på hvor viktig det er at protokollen trer i kraft som et første skritt for å begrense utslippene. Vi må også snarest mulig komme i gang med politiske drøftinger om et globalt og mer ambisiøst klimasamarbeid etter 2012.

Vi har et etisk og moralsk ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet for generasjonene som kommer etter oss. Dessuten er vi avhengige av det selv - hver dag.