Bioteknologiloven bør endres

«BIOTEKNOLOGILOVEN

må ikke endres nå!» skriver biskop Gunnar Stålsett (Kronikk i Dagbladet 21. mars). Han fremmer ønske om at kirken må engasjere seg i debatten. Jeg er enig i at det er bra med debatt også innen kirken, men jeg er ikke enig i at bioteknologiloven er en god lov. Det er vesentlige svakheter både i loven selv og i forarbeidet til loven. Her er det bare plass til å peke på feil eller mangler som dirkekte eller indirekte har med Mehmet-saken å gjøre.

Det er blitt lagt vekt på at sortering bør unngås. Imidlertid har gravide som har fylt 38 år gjennom lang tid fått tilbud om undersøkelser angående Downs syndrom og mulighet til abort. Sortering av foster med Downs syndrom har foregått lenge. Uttrykket sorteringssamfunn er et uttrykk som skjuler det som er poenget. Poenget er ikke at sortering finner stedet. Det er ikke til å unngå. Poenget er hvordan man sorterer, hvilke kriterier som legges til grunn.

Stålsett synes

å mene at det er uforsvarlig å bruke mennesker som middel. Imidlertid bruker vi mennesker hverandre som midler hele tiden uten at det behøver å være noe galt i det. Noe forenklet kan ett av Kants kategoriske imperativer gjengis slik: Du skal alltid handle slik at du betrakter mennesket som et formål i seg selv, og aldri bare som et middel til noe.

Ordet bare er her viktig. Et barn er et formål i seg selv. Men det er ikke galt at barnet dessuten er et middel til glede for foreldrene. Foreldrene til Mehmet vil gjerne ha et barn til. Barnet er et formål i seg selv. Det er ikke galt at barnet dessuten kan brukes som middel til at broren får et bedre liv så lenge barnet selv ikke blir utsatt for skade. Barnet tar ikke skade av at man henter stamceller fra blodet i navlestrengen.

På Jesu tid var sabbatsbudet et prinsipp. Jesus sa: Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten. (Mark 2,27f.). Mennesket er ikke til for prinsippenes skyld. Prinsippene er bare gode prinsipper så lenge de tjener til det som godt er for mennesker.

DET ER ET GODT

prinsipp at et befruktet egg har menneskeverd og egget bør derfor ikke behandles vilkårlig. I forbindelse med assistert (kunstig) befruktning aksepteres det at befruktede egg blir destruert hvis det ikke blir behov for dem. Det viser at et befruktet egg ikke har samme menneskeverd som et nyfødt barn. Det er et godt prinsipp at det skal være begrensinger på hva befruktede egg kan brukes til. Men er det riktig å forby all forskning på befruktede egg? Hvorfor kan man ikke forske på egg som likevel skal destrueres når denne forskning kan løse alvorlige problemer?

Det finnes alvorlige arvelige sykdommer som medfører store lidelser og død i barnealderen. Foreldre som har fått slike barn, har mulighet til å teste fosteret og eventuelt ta abort hvis fosteret har samme sykdom. Hvis fagfolkene i Norge kunne få tillatelse til å forske på befruktede egg, ville det i mange tilfeller være mulig ved assistert befruktning å teste egget slik at problemet kunne løses uten ved hjelp av abort. Hvis Stortinget vedtar en endring som medfører at Mehmet kan få en bror eller søster med samme vevstype, må endringen også omfatte arvelige sykdommer som er verre enn talassemi.

Det finnes tilfeller der man må gi avkall på et gode fordi faren for misbruk og utglidninger er for stor. Men i dette tilfellet er det mulig å sette en sperre for utglidninger selv om genetiske undersøkelser på befruktede egg tillates. Man trenger en liste over de arvelige sykdommer som er så alvorlige at genetiske tester av egg tillates samtidig som det blir forbud mot å teste for sykdommer som ikke er med i listen.

HVIS MAN ÅPNER

for testing av befruktede egg, blir det nødvendig å utvikle faglig kompetanse også i Norge. Da må det defineres hvilke betingelser som må oppfylles for at basal forskning på befruktede egg kan tillates, f. eks. at det blir tillatt med forskning på befruktede egg som likevel skal destrueres.

Jeg kjenner et ektepar som har to barn med en alvorlig arvelig lidelse som medfører død i tidlig barnealder. Hvis de ønsker et nytt barn, er deres mulighet i dag at fosteret blir testet med 25% risiko for abort hvis et nytt sykt barn skal unngås. Testing og eventuell destruering av befruktet egg er et mindre onde enn en eventuell abort. Men testing av befruktede egg er ikke tillat i Norge. For fariseerne på Jesu tid var sabbatsbudet viktigere enn å helbrede syke. Det ser ut til at ifølge bioteknologiloven (inklusive forberedelsen til loven) er prinsipper viktigere enn å hjelpe mennesker.