DEN REVISJON av bioteknologiloven som Stortinget vedtok for noen få måneder siden var prisverdig i sin klarhet. Den trakk en tydelig linje mot å åpne for eksperimentering med befruktete egg. I dette ligger det en erkjennelse av at det må trekkes en grense mot en videreutvikling i retning av et sorteringssamfunn der foreldre kan bestemme hvilke egenskaper deres barn skal få. Derfor ble det foreslått forbud mot å foreta en genetisk undersøkelse av befruktede egg for å sortere bort de som er arvemessig uønsket.

Med rette har det vært lagt til grunn for lovginingen at det er etisk uforsvarlig å bruke et foster og det fremtidige barnet som et middel for et annet mål enn det barnet er i seg selv. Sosialistisk Venstreparti sikret et flertall for loven. Det har de høstet my kritikk for. Etter min mening tok partiet et riktig standpunkt. Den situasjonen som har oppstått i og med at loven allerede etter et par måneder testes mot livets pinefulle realiteter, viser at på dette område må vi være forberedt på å møte uløselige etiske dilemmaer. Det er for øvrig heller ikke slik at loven, slik den nå står, er uten kompromisser. Den åpner for preimplantasjons-diagnostikk på nærmere avgrenset område.