Birkelands utfordring

Gamle politikere som får lederjobber i NRK har vi hørt om før, men Turid Birkeland er litt annerledes : Hun tok veien både om «Reiseradioen» og over Rubicon før hun tiltrådte.

At hun en gang etterfulgte Åse Kleveland som kulturminister i Jaglands regjering virker som fjern fortid.

  • Birkelands forgjenger Synne Skouen gikk i protest. Selv sier Birkeland at hun gleder seg til å ta over jobben med like stramt budsjett. For det er lettere å begynne etter at kutt er vedtatt. Da er ikke kuttene ditt ansvar å slåss mot, de er bare terrenget du må manøvrere i. Men Birkelands største utfordring synes å være å overtale sin egen kringkaster til å gi henne plass.
  • I radio er det mer sendeflate og tross alt mindre ratinghysteri. Der er ikke problemet like stort som på fjernsyn. Men på NRK1 har kulturprogrammene skiftet konsept og programledere hyppigere enn Sonja skifter kjoler. Det er heller ingen tilfeldighet at kulturprogrammene blir skjøvet lenger og lenger vekk fra NRKs mest attraktive strøk: beste sendetid på NRK1.
  • For en flatebygger, altså en som skal holde høye seertall gjennom hele kvelden, er det viktigste å ikke skremme vekk noen seere. Å velge ut programmer blir det minste felles multiplums estetikk. Programmer med kultur - eller om kultur - er farlig, det: Noen kan jo zappe dem vekk. Dermed er en seer mistet, kanskje for hele kvelden.
  • Her ligger utfordringen i Birkelands programskaping: å finne format som ikke virker ekskluderende, uten at de blir banale. Det er få medier der skillet mellom underholdning og kultur, mellom brede og smale ytringsformer fortsatt opprettholdes så stramt som i NRK fjernsyn. Kultur og kulturreportasje har hatt sine gettoer, underholdning sine show. Skal Birkeland lykkes i å vinne innpass hos sin egen kringkaster, kan blandingsformater være veien å gå. I radioen finnes det eksempler på det.
  • Som en erfaren politiker lover ikke Birkeland noe altfor konkret i sitt tiltredelsesintervju med Terje Mosnes. Men da kan vi jo sette opp noen mål for henne: Dersom Turid Birkeland på kort tid klarer å få et kvalitativt godt kulturprogram fast inn i beste sendetid, klarer å få kulturnyheter inn på fast plass i NRK1s daglige sendeflate, samt få plassert interessante programtilbud for litt smalere målgrupper i sendeskjemaets middels attraktive strøk, mens radioen byr på den helt brede vifta av kompetent kulturformidling, ja da kan hun få si seg fornøyd. Sånn til å begynne med.