OLE RYGGSEKK: Forfatter Thor Gotaas med Ole Ellefsæter som ryggsekk under lanseringen av "Birken - historien om det seige slitet" i går. Boka veier 1,8 kilo og som forlagsredaktøt Jan Swensson sa det: to stykker i sekken og du kan gå Birken. Foto: Tom Stalsberg
OLE RYGGSEKK: Forfatter Thor Gotaas med Ole Ellefsæter som ryggsekk under lanseringen av "Birken - historien om det seige slitet" i går. Boka veier 1,8 kilo og som forlagsredaktøt Jan Swensson sa det: to stykker i sekken og du kan gå Birken. Foto: Tom StalsbergVis mer

Birken skal og må være et slit

Uten turen i 1206 ville nok ikke dagens Birken-sjuke lest DN.

Kommentar

Thor Gotaas er forfatteren og folkloristen med et tjuetalls bøker på nakken om vandringsmenn, uteliggere i Brooklyn, lurendreiere og selvsagt langrenn, det siste skal og må være et slit, nordmenn er nemlig født for slit og til slit skal de bli, og i 2013 kom han med standardverket for alle milslukere med familie, «Femmila». Gotaas siste er om «Birken - historien om det seige slitet. Gotass er et anekdotisk oppslagsverk med klisterhjerne som makter balansen av å skrive klassisk kulturhistorie og fristil om magesjau, melkesyre og om en knert eller to før og under rennet.

Med seg under lanseringen i går hadde han et panel som veit hva de snakker om når det gjelder Birken - et forkortelse som Gotaas mener stammer fra Oslo vest (og sikkert Dagens Næringsliv), men som nå også er akseptert av puristene - med blant annet Birger Brandsæter (91). Han som gikk fra Rena til Lillehammer seinest i år og som snakket på en slik måte at vi faktisk til lyst til å begynne å trene og debutere som en gærning av et birkebeinrangel (ned 19,2 kilo først) i 2017.

I tillegg var Ole Ellefsæter på plass, han som vant OL-gull på 5-mila i 1968 og Birkebeineren i 1961, en levende legende for oss med en bakglatt oppvekst. Ole satte tonen med solosangversene, «Skispor», som kom ut på singel i 1967. Der og da ble pressetreffet akkurat slik det skal være en solblank formiddag:En urnorsk friskikirke der menigheten ikke kunne få nok av diagonalgang og dobbelttak i jakten på det evige Birkebeiner-merket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagbladet hadde forresten en notis om rennet den 22. mars 1937 med tittelen «Renhårige typer»: Birkebeinerløpet er uten tvil det mest originale og det mest renhårige amatørlangrenn vi har i Norge i dag. Ingen steder finner vi mer uforfalsket igjen den ortodokse og umoderne skauflyveren som her, barkede karer med barter og strupeknickers og slirekniv på baken. Prektige typer som tar denne fjellturen som den herlige idrettsleken den er. Ved hvert Birkebeinerrenn kommer de myldrende ut av sine huller - for ellers ses de aldri.

Vi må ei heller glemme Erling Jevne som har vunnet Birken sju ganger, Jevne gir fortsatt de tunge motbakkene et korrekt ansikt. Anita Moen står med fem seire innenfor klassen kvinner, kjønnet som ikke fikk lov til å være med før i 1976 og da som prøveordning. Før det ble de nektet av stokk konservative Norge, men i Gotaas har selvsagt funnet fram til kvinner som gikk foran i 1935 da med Ingeborg Sætre fra Lillehammer som meldte seg sjuk fra jobben på Rikshospitalet og deretter skjulte det lange håret i lua og gikk rennet. Det samme gjorde også Hilda Fuglesang dette året. Hurra for foregangsjentene. Da gjenstår det bare å si Trygve Beisvåg vant det første løpet i 1932 på tida 4.51.40., mens Petter Elisassen i år gikk inn på 2.19.28.