Bislett som cricketbane!

Det spilles cricket på hvert gatehjørne fra Urtegata og østover i Oslo, men det finnes ingen skikkelig arena.

DENNE VÅREN har jeg lest at Oslolag (dvs. fotballklubbene) ikke har vært for ivrige med å overta Bislett-stadion som ny hjemmearena. Grunnene har vært flere, men ut fra det jeg har forstått, har mangelen av tak over tribunene vært viktig. Dette burde arkitekten ha tenkt på, undret jeg da jeg leste avisen. Denne undringen har gått over til irritasjon. Er det virkelig slik at ingen av Oslo sine fotballklubber ønsker seg Bislett-stadion? Og hvis ikke, hvorfor skulle det på død og liv settes opp fotballmål på gresset der da? Hvorfor har ikke Bislett-arkitektene eller Oslo kommune tenkt på mer allsidig bruk av Bislettmatta? Det er vel ingen selvfølge at det er fotball som gjelder? I artikkelen «Sykkelopprør mot ny fotballbane» i Aftenposten fredag 29.april, opplyste Kultur og idrettsetaten at det fantes 186 fotballbaner i Oslo. Av disse var 86 gressbaner og 41 kunstgressbaner. «Ikke alle spiller fotball» uttalte opprørte syklister på Midtstuen som mister sykkelområdet i Skådalen hvor det planlegges enda flere fotballbaner. Det hele minnet meg på De Lillos som synger: De hugger ned trær og bygger parkanlegg her.

SAMTIDIG I EN annen del av byen. På en bortgjemt del av Ekebergsletta ligger nasjonens arena for cricket. I hvert fall i deler av sesongen, for banen er steng for de 20 spillende klubbene, når det avholdes store fotballarrangementer som f.eks. Norway-cup. Hva om 20 toppklubber i fotball måtte ha delt Ullevål-stadion en hel sesong? Norges cricketarena har ingen tribuner, verken med eller uten tak. Det er ingen belysning eller garderober, men det står en container der. Verst er det at det ikke en gang finnes et eneste toalett. 22 utøvere som spiller opptil seks timers kamper må gjøre sitt fornødne i buskene ved parkeringsplassen sammen med publikum. Vinterstid finnes det ingen tilbud overhodet. Frem til i fjor var det norske landslaget (i cricket) ubeseiret og på god vei til VM. Om de ikke hadde tapt mot Italia kunne man risikert at Norge hadde nådd kvalifisering. Jeg sier risikert, for jeg tør ikke tenke på hvor pinlig, eller ubehagelig det måtte ha vært å peke bort på buskene på Ekeberg om stjernene fra Australia, England eller Pakistan hadde kommet til landet for å spille. For det er ingen tvil om at cricket er stort på verdensbasis. Cricketstjerner er statusmessig og økonomisk sett større enn fotballstjerner mange steder. Det er ingenting i veien for at det blir like stort her. Andre engelske ballspill har jo tatt av tidligere.

OSLO VIL GJERNE se på seg selv som inkluderende og imøtekommende for det mangfoldet våre nye landsmenn representerer. Cricket er en av de største «innvandrersportene» her til lands. Norsk Cricket forbund har 20 registrerte klubber og 600 registrerte divisjonsspillere, i tillegg til alle ungdommene som spiller på hvert gatehjørne fra Urtegata og videre østover i byen. Gatehjørner, fordi de jages vekk fra fotballbanene og fordi det ikke finnes noen organiserte tilbud. Når det gjelder Ekeberg, er det ikke bare mangelen på toalett som gjør at det stinker, men også hele tankegangen rundt bruk av grønne matter i Oslo stinker. 1.divisjonslaget Friends Cricket Club, skal i løpet av sommeren 2005 starte Norges første kvinnelag og ungdomsgrupper. Alle er enige om at det er viktig å få i gang organisert idrett blant minoritetsungdom og da jenter spesielt. Dette vil tiltrekke seg både foreldre og barn. Foreldre av minoritetsungdom er sterkt fraværende i bla. fotballen. Det har jeg selv erfart som fotballtrener, men jeg har også sett engasjement av de samme foreldrene når det kommer til idrett de kjenner fra hjemlandet.

Det er ingen mangel på kapasitet til å drive med ungdom/ barn og kvinnecricket. Det er flere spillere som kan trene, men det mangler baner. Det er to divisjoner som spiller 162 kamper per år. Det er ikke plass til flere, selv om det er mange flere som vil spille. Kvinnedivisjonen må nok vente lenge. At Ekeberg ikke er godt nok som et nasjonalt anlegg er en ting, men hvor skal ungdommene spille?

I FJOR SOMMER viste NRK sporten en cricketkamp fra The Lords i England. Og det gjorde det i beste sendetid. Dette var en frisk avkobling fra fotballen. Når jeg selv trener cricket, er det stor interesse blant barna i nabolaget. Vi nordmenn elsker slåball, brentball og dødball. Cricketinteressen vokser og den kan bli den neste store idretten Norge kan hevde seg i, om vi da tør å bruke penger på en ballsport få av oss har lært å kjenne. Her er det en interessant integreringserfaring: Om norsk cricket skal hevde seg internasjonalt må vi la pakistanerne, singalesere og australiere lære oss. Og da er det ikke bare et spørsmål om vi vil bruke plass og penger på innvandrernes kultur, men om vi vil gjøre det på deres egne premisser. Før gressmatta legges på Bislett kan man notere følgende opplysninger: En cricketbane skal ha en omkrets på mellom 80 og 60 meter. Om ikke fotballen ønsker seg Bislett, så er det en briljant mulighet til å åpne Norges første allbruks-stadion for cricket, rugby, landhockey og amerikansk fotball? Tenk hvor fantastisk et slikt utstillingsvindu kunne være for å opprettholde et mangfold! Som ungdommene på Midstuen sier: det er ikke alle som spiller fotball. Så om ikke fotballen vil ha Bislett, så vil garantert cricketen, eller en av de andre ballsportene som behandles som ugress på fotballmatta. Velkommen til nye Bislett-stadion!