Bisletts fall

Bislett sto for nøkternhetens Norge, et aspekt som ble dets fall. Bislett ble knust av olje-Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BISLETT LIGGER JEVNET

med jorden, Norges stolteste idrettsanlegg, olympiastadion for vintersport, EM-arena for friidrett, lekegrinda for Oslo-fotballen - sagnomsust elite-arena men også til helårsbruk for skolemesterskap, mosjonister, vinterens uterom for lengdeløp, kunstløp og skøyteflørt.

Historien som lå i veggene på dette anlegg handler ikke bare om verdensrekorder og sekundstrid. Den forteller også om en fattig nasjons evne til å reise en hovedstad, der visse storanlegg samler i seg funksjon og symbol på samme gang: Vigelandsparken, Oslo Rådhus, Holmenkollhoppet er trolig bygg sammenlignbare med Bislett, vokst fram under samme tidsepoke. Sære strukturer vil enkelte mene - som gir byen «særpreg», på godt og ondt.

Bislettstadion er historien om teglverkstomta som ble forvandlet til idrettsbane tidlig i forrige århundre, fikk klubbhus og enkle tribuner rundt 1920, ble storstadion oppunder 1940, medbetongtribuner som forenet seg med det nyklassistiske klubbhuset til et moderne funkisanlegg, i en harmonimed den omkringliggende bebyggelse fra 1920- og 30-tallet. Blandingsarkitektur med en «unik tilpasning til en tett bystruktur», er Riksantikvarens karakteristikk av det Bislettanlegg han forgjeves - og gåtefullt slepphendt - prøvde å redde.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer