Bistand er ikke alt

BISTAND: Endelig kom det en viktig bok om bistand som ikke er skrevet at en hvit middelaldrende mann.

Den zambiske økonomen Dambisa Moyo har levert et nyttig bidrag til bistandsdebatten gjennom boka «Dead Aid», omtalt i Dagbladet 9. mars. Hun tar et oppgjør med den tradisjonelle tenkingen om at mer bistand kan løse den fattige verdens problemer.

Moyos argument om at bistand kan skape avhengighet må vi ta på alvor.

Bistandsbransjen har i mange år vært opptatt av å finne den riktige balansen. Dette er en diskusjon vi aldri må slutte å være opptatt av. I regjeringens nye stortingsmelding om utviklingspolitikk, «Klima, konflikt og kapital», legger vi stor vekt på at andre pengestrømmer enn bistanden er de viktigste for å skape utvikling. Det forsvinner åtte ganger så mye penger ulovlig ut av utviklingslandene enn den bistanden som kommer inn.

Migranter sender hjem to-tre ganger som mye som bistanden. Handel og investeringer skaper vekst.

Likevel: At andre faktorer er viktigere, betyr ikke at bistand ikke er viktig.

Bistanden er unik i at den kan styres direkte mot de fattigste menneskene og de viktigste oppgavene. Den kan brukes smart for å stimulere de andre pengestrømmene, og bidra til å dreie dem slik at de også kan brukes til beste for utvikling av hele samfunnet, ikke bare enkeltindivider.

Bistand nytter. Vi vet at den solide nedgangen i barnedødlighet og øking av antall barn som går på skole i stor grad skyldes bistandsinnsatsen. Beregninger viser at Afrika ville hatt 1 prosent lavere vekst i snitt de siste 20 årene uten bistand. Det er mye.

Med finanskrisen vil nok bistanden bli enda viktigere framover.

Dette vil jeg gjerne diskutere nærmere med Dambisa Moyo.

Hun har allerede takket ja til å komme hit om noen uker til en spennende og nytenkende debatt!