TØFF DAG: Johanne (Tuva Novotny) må ta noen tøffe konfrontasjoner i ukas episode. Foto: NRK
TØFF DAG: Johanne (Tuva Novotny) må ta noen tøffe konfrontasjoner i ukas episode. Foto: NRKVis mer

Bistand med bismak: Johanne lever farlig i ukas «Nobel»-episode

Les ukas recap. Obs! Spoilere i fleng.

Flere grumsete hemmeligheter avsløres i ukas episode av «Nobel», som skrur opp spenningen med klassiske thrillergrep. Men det viktigste spørsmålet er fortsatt uavklart: Hvem var det som sendte sms’en til Erling og fikk ham til å møte Zamani i parkeringshuset?

Det får vi ikke vite, men kanskje kommer vi likevel litt nærmere svaret.

NB: Dette er en recap, her blir det masse spoilere, så ikke les videre dersom du ikke vil vite hva som skjer. Her kan du lese oppsummeringen fra forrige uke.

Og hvis det er forsvarstekniske detaljer du er ute etter, kan du scrolle helt ned til siste del av artikkelen.

Bak bistandsprosjektet

Mens forrige episode gikk hardt ut over norsk tabloidpresse, er det små bistandsprosjekter som får unngjelde denne uka. Sjarmtrollet Hektor Stolt-Hansen er en figur vi til nå bare har møtt litt i forbifarten. Vi har skjønt at Johanne har hjulpet ham med å etablere prosjektet «Fruit for life» i et Taliban-kontrollert område i Afghanistan. Men det virker ikke som om Hektor bruker så mye tid ute i felt, så ofte som vi møter ham i gangene på departementet eller med et champagneglass på mottakelser i Oslo. Hva er det egentlig Fruit for life driver med, og hva slags ambisjoner har denne fyren? Store, viser det seg.

Det er imidlertid en annen fyr med ambisjoner vi møter aller først, den amerikanske forsvarsministeren, som stikker innom FSK-hovedkvarteret. Han synes det er festlig at norske aviser har giddet å lage forsidesak av en soldat som dreper. «Er ikke landsmennene dine klar over at dere er i krig?» spør han Erling. «Ikke helt, sir, vi er en fredsnasjon», sier Erling, og vi er tilbake ved gjennomgangstemaet.

Men det er ikke dette amerikaneren har kommet for å prate om. Han er overraskende godt oppdatert på det norske nyhetsbildet, og har fått med seg «nå var det deilig å drepe»-saken også. Han har til og med studert bildene, lagt sammen både det ene og det andre, og skjønt at det var utenriksministeren troppen var der for å passe på. Og at han må ha vært der for å møte en lokal Taliban-leder. Nå vil han vite hvilken. Nordmennene kan selvsagt ikke bekrefte noe som helst, men Erling passer på å gi et overtydelig hint. God stemning.

Brødrene Løvehjerte-referanse

AVRUSNING: Pappaen til Erling (strålende spilt av Samuel Fröler) er heroinavhengig etter en alvorlig rideulykke. Foto: NRK
AVRUSNING: Pappaen til Erling (strålende spilt av Samuel Fröler) er heroinavhengig etter en alvorlig rideulykke. Foto: NRK Vis mer

Jeg stusser forresten litt på at forsvarsministeren så raskt avskriver Sharif Zamani som mannen som organiserte Taliban-møtet: «Hvis han var så viktig for ministeren din, så ville du vel ikke drept ham, Erling?» Eh – forsvarsministeren vet meget godt at Erling prøvde å drepe Zamani allerede i Afghanistan, på oppdrag fra NATO, det var jo den jobben han ble belønnet med en bronsjestjerne for i forrige episode. Uansett er dette en dialog som er godt egnet til å få fram hvor viktig Sharifs onkel Heydar Zamani er for både Norge og USA. Ikke bare er han «fan av vestlig demokrati», han kan også hjelpe dem å komme i kontakt med Taliban. Sharif Zamani derimot, han var det mange som tjente på å få ryddet av veien.

Erling drar videre til pappaen sin, som er i gang med et nytt avrusnings-forsøk, og insisterer på å klare det på egenhånd.

Og jammen – her har noen klart å lure inn en liten «Brødrene Løvehjerte»-referanse.

Bevisst eller ubevisst, kanskje det første, med tanke på krig og fred-temaet: «Enten så klarer jeg dette her selv, eller så er jeg ingenting», sier han på klingende svensk, og jeg hører Jonatans Løvehjertes stemme: «Det finns saker man måste göra, även om det är farligt. Annars är man ingen människa utan bara en liten lort.»

Opiumsmugleren

Erling besøker Johanne i departementet og inviterer henne ut på middag, men får en nokså kald skulder. Rolf Innherad dukker opp, hilser med en klem og «det var lenge siden!». Vi får tro han er ironisk, for de traff hverandre jo sånn ca i går, på mottakelsen for den amerikanske ministeren.

SEIER: Rolf Innherad (Hallvard Holmen) er nesten i mål med en avtale han har jobbet med lenge. Foto: NRK
SEIER: Rolf Innherad (Hallvard Holmen) er nesten i mål med en avtale han har jobbet med lenge. Foto: NRK Vis mer

Men nå får vi vite to interessante ting: For det første, Heydar Zamani, som har overtatt kontrollen over landområdene etter Sharif, har gitt avkall på oljeeiendommene, og Afghanistan skal innføre petroleumsloven.

Det betyr at oljeverdiene vil tilfalle alle afghanske innbyggere, ikke bare rike landeiere. Akkurat slik Innherad ønsket. For en seier! Han og den norske utenriksministeren skal møte den afghanske energiministeren om tre dager, for å skrive under på den historiske avtalen, og Innherad vil ha med seg Erling som livvakt.

For det andre: Innherad omtaler Sharif Zamani som opiumsmugler. Det var nytt for Erling, som får ferten av noe viktig og drar videre til Jon Petter for å ta en ekstra kikk på hjelmkamera-filmen fra et av de første oppdragene deres.

Troppen spionerte på opiumsmuglere da de oppdaget at det stod «fruitforlife.no» på lastebilene. En nøyere kikk på bildene, og de oppdager en gammel kjenning. «Sharif fuckings Zamani med norske bistandsmidler!»

To spørsmål melder seg: Vet Hektor Stolt-Hansen hva bilene hans blir brukt til? Og hvorfor er bistandsprosjektet fortsatt i gang, når troppen meldte fra om bilene og opiumsmuglingen for flere måneder siden?

Spenningen stiger

DETEKTIVVIRKSOMHET: Erling (Aksel Hennie) og Jon Petter (Anders Danielsen Lie) gjør noen oppsiktsvekkende funn. Foto: NRK
DETEKTIVVIRKSOMHET: Erling (Aksel Hennie) og Jon Petter (Anders Danielsen Lie) gjør noen oppsiktsvekkende funn. Foto: NRK Vis mer

Så starter thriller-kryssklippingen! Vi er tilbake i departementet, der Johanne møter Hektor. Han spør hvor Wasima Zamani befinner seg akkurat nå. Hva skal han med henne? Det ser ut som om til og med Johanne blir skeptisk. Hektor forklarer at det er viktig for ham å vite hvordan hun forholder seg til Fruit for life, siden hun kan påvirke både onkelen og sønnen, som i praksis er den nye landeieren. Han skrur på sjarmen: «Det er noen som kjemper med våpen, også har vi meg, da, som kjemper med epler fra Hardanger. Mot heroin. Ja, det er jo småtungt, kanskje ikke like heroisk som å være soldat, men det er min kamp, iallfall», sier han.

Johanne, som fortsatt sliter kraftig med ektemannens mer brutale soldathistorier, ser ut til å være solgt. En eplekriger! For en mann!

Men så tikker det inn en sms fra Erling: «Fruit for lifes biler smugler opium»! Noen telefoner senere, og det er åpenbart at det er noe skikkelig muffens med Hektors bistandsprosjekt.

Hvorfor har ikke forsvaret varslet henne om dette? Hun konfronterer Burås, som lurer på hvor hun har fått opplysningene fra, og hun svarer ikke, selv om det er tydelig for alle at hun dolker mannen sin i ryggen – det er åpenbart hvem som har lekket sensitive opplysninger. Erling blir kalt inn på teppet, samtidig får vi vite at det var Ekeberg som bestemte at funnet skulle holdes hemmelig: Han ville ha Zamani «i spill». Var Zamani viktig likevel, altså?

Hva vet Hektor?

Erling, som har rukket innom veldig mange steder på en kort dag, drar rett fra FSK-hovedkvarteret for å plukke om Rikard og Jon Petter, og kjører til hestegården igjen. Johanne kommer etter, og de småkrangler litt, før hun kjører videre for å konfrontere Hektor.

Hektor, viser det seg, bor fantastisk flott til skarve bistandsarbeider å være. Han inviterer henne inn med et slesk «sett skoene her, jeg kan ta jakken din, også kan du jo ta av deg resten av klærne når det passer, hehe», og tilbyr vin to ganger, selv om hun har sagt at hun kjører. Men etter at hun har fortalt hva hun har funnet ut, får han endelig overtalt henne til å bli med ut og både spise og drikke, for «det er viktig at vi snakker ordentlig om det her».

BISTANDSARBEIDER: Hektor Stolt-Hansen (Mattis H. Nyquist).     
BISTANDSARBEIDER: Hektor Stolt-Hansen (Mattis H. Nyquist).      Vis mer

Imens har Erling fått besøk av Adella og Wasima på gården. E-tjenesten vil ha Wasima ut av byen, før hun skal fly hjem til Afghanistan dagen etter. Igjen, som jeg skrev i forrige ukes recap, lurer jeg på hvorfor de lot VG trykke bilde av henne, hvis det er så viktig å holde henne skjult. Med mindre de trodde at hun var trygg, inntil det nå har dukket opp en ny trussel?

Et motiv

Jon Petter googler Sharif og oppdager at han faktisk har studert sammen med Hektor Stolt-Hansen i London. Creeepy!

Særlig fordi vi straks kryssklipper tilbake til Johanne, som Hektor er godt i gang med å sjarmere tilbake på sin side. Han hevder at han ikke visste om smuglingen, men vedgår at de er gamle studiekamerater, og at det var derfor Fruit for life fikk fotfeste i området. Johanne sier at prosjektet har blitt «brukt som brekkstang for å komme inn i regionen», og forklarer slik hvorfor det har vært så viktig for departementet også.

Hos Erling tetner det seg til. Wasima får se et bilde av Hektor og bekrefter at han ofte var sammen med Sharif, og at han – i likhet med henne selv – visste alt om opiumsmuglingen.

Kort innom Johanne og Hektor, der stemningen nå er svært god. Er hun på vei til å gå i seng med fienden?

Hos Erling bekrefter Adella at utenriksministeren ikke visste om opiumsmuglingen. Men hvis han hadde møtt Sharif i Oslo, som planlagt, er det mulig han ville fått vite om det. Og da ville Hektors bistandsprosjekt hengt i en tynn tråd. Ser man det! Hektor hadde også motiv for å kvitte seg med Sharif!

Hektor og Johanne setter seg inn i samme taxi.

Motarbeidet oljeavtalen

Plutselig er det dagen etter, og utenriksministeren kommer for å ta med Wasima til flyplassen (og godsnakke litt med henne på veien). Det viser seg at hun er datter av en av den afghanske nordalliansens første militære ledere. Før han ble drept, ble hun giftet bort til Zamani, som et forsøk på å samle nordalliansen og Taliban. Hun er en viktig kontakt, men andre ord!

Johanne sitter i stua til Hektor, i gang med å kle på seg. Hun ser klassebildet av Hektor og Sharif på en kommode (litt spesielt å ha det stående framme, eller?), og oppdager en mappe halvt skjult bak det.

Det er oljeavtalen mellom Kina og Zamani, den som nesten sørget for at Rolf Innherads avtale ikke ble noe av!

Hektor gidder ikke å benekte noe som helst, han innrømmer å ha vært bindeleddet mellom kineserne og Zamani, som kom til Oslo for å skrive under på oljeavtalen.

«Men det fikset dere raskt, deg, og dere, og han snart eksmannen din», sier Hektor surt, og retter en saftig anklage mot den norske regjeringen:

«Sharif var i Norge for å signere avtalene (…) Og så kom mannen din ut og dreper ham. (…) Det var effektivt samarbeid mellom det militæret og regjeringen. Og dere som hele tida klager over at dere ikke klarer å samarbeide!»

Har Johanne ligget med Hektor? Står Hektor bak drapet på Zamani? Eller gjør den norske regjeringen det? Eller Rolf Innherad? Og bør Wasima være redd for Hektor? Kanskje får vi svar neste uke! Men først:

Forsvarseksperten kommenterer

Dagbladets forsvarsekspert Kristoffer Egeberg kommenterer som vanlig hva som var minst og mest troverdig i ukas episode:

Verst:

- I denne episoden er vi i Afghanistan bare noen få minutter. Men det er nok til å stusse litt. De er altså fem som observerer narkotikalageret, fordelt på de to Landcruisere i bakgrunnen. De setter ikke igjen noen til å sikre verken fremrykkingen eller kjøretøyene når de rykker inn. Alle fem er med fram. Pussig valg. Her må jeg ta forbehold om at det er deler av patruljen vi ikke ser. Det er også pussig at de velger å gå til fots fram og tilbake over et langt, åpent og utsatt strekke, framfor å bruke de langt raskere bilene når de først skal slå til mot bygningen. Hvis skurkene hadde kommet tilbake, ville patruljen ha måttet kjempe seg gjennom fienden for å komme tilbake til sine kjøretøy. Det ville vært temmelig urutinert.

Best:

- Jeg ble glad for å se at de tok seg av den ensomme geita. Det ville gode soldater ha gjort. Så tar jeg forbehold om at det kanskje ble stelt i stand barbecuefest i den framskutte operasjonsbasen den kvelden. Det ville også gode soldater gjort.

Les også: