Bistandens død og oppstandelse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Den kvinnelige økonomen Dambisa Moyo fra Zambia har provosert bistandsmiljøet med boka «Dead Aid». Bistanden er årsaken til Afrikas problemer, ikke løsningen, hevder hun. Bistandssamfunnet har som vanlig gått i skyttergravene. Forsvaret her hjemme ledes av Halle Jørn Hanssen, som fyrer av sin mitraljøse av negative karakteristikker som «hun kommer fra det lille vi kan kalle Zambias overklasse», «hun har ingen arbeidserfaring fra arbeid blant fattigfolk» og «ideologisk framstår Moyo som en av noen få andre afrikanske nyliberale fundamentalister». I stedet for å skyte på budbringeren, mener vi det er mer konstruktivt å lytte til kjernen i budskapet.

Moyos hovedkritikk handler om at bistanden påvirker demokrati og styresett i Afrika. Bistanden har vendt afrikansk politisk oppmerksomhet bort fra befolkningen og over mot bistandsindustrien og giverland. Bistanden gir lette penger og lite ansvar. Samtidig bidrar bistanden til å pervertere offentlige myndigheter. Bistanden skal fremme lange lister av ønskemål fra giverlandene. Offentlige myndigheter får som hovedoppgave å jakte på populære bistandsprosjekter istedenfor ordinær styring og prioritering av offentlige oppgaver gjennom egne budsjetter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer