VIL HA NY MARSHALL-HJELP: Utenriksminister Børge Brende. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
VIL HA NY MARSHALL-HJELP: Utenriksminister Børge Brende. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Flyktningkrise og migrasjon:

Bistandsdebatten er torpedert av enkle løsninger og flyktige visjoner

Vi bør gi smartere.

Meninger

Selv om den pågående flyktning- og migrasjonskrisen ved Middelhavet er en humanitær og politisk krise av sjeldne proporsjoner, er den knapt viet oppmerksomhet i den norske valgkampen. Her, nord for muren, stilnet debatten i takt med færre grensekrysninger ved Storskog.

Slik bør det ikke være. Situasjonen i de syriske nærområdene, eller grunnleggende nød og elendighet i en rekke afrikanske stater, er den samme. Som generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, påpekte i en kronikk i denne avisa på tirsdag: «Nå er det på tide at norske politikere legger taktiske hensyn til side og tar på alvor at 22,5 millioner mennesker er på flukt».

Hvilken debatt vi bør ta, eller hvilke spørsmål vi bør finne svar på, er en annen sak. Krisenes omfang og kompleksitet er lammende. Det er også grunnen til at debatten ligger brakk: Når årsakssammenhengene er uklare og når konsekvensene er vanskelig å forutse, er debatten lett å torpedere. Når frykt for det ukjente kombineres med mangelfull informasjon, ryddes veien for populisme av alle farger.

Vel vitende om at det er vanskelig å vinne fram med tvil eller kompliserte forklaringer, har de fleste politikere avstått fra å delta. Resten har satset på simple beskrivelser, som «lykkejegere», og enkle løsninger, som strengere grensekontroll, asylsentre i Afrika og «å hjelpe dem der de er».

I går rykket utenriksminister Børge Brende ut i Dagens Næringsliv med en annen vri; en appell til G20-landene om en «ny Marshall-hjelp». Denne gangen til afrikanske stater. Målet? Forebygge økonomisk migrasjon til Europa. Løser vi ikke problemene på det afrikanske kontinentet, vil de forplante seg til Europa, mener Brende.

Det har han rett i. Men til tross for den gode intensjonen, er det to problemer ved Brendes forslag. For det første, er det lite som tyder på at økonomisk vekst i fattige land forebygger økonomisk migrasjon. All den tid ulikhetene er store, vil insentivet for å komme til Europa fortsatt være til stede. For det andre er det ikke nødvendigvis mer penger som løser problemet. Som en rekke verdensledende økonomer har påpekt, ligger det et enormt potensial i bistandspotten, så lenge vi klarer å bruke den rett.

Og nettopp det er et problem som velgerne bør ta eierskap til. Fremfor å bli tilfredsstilt av selve giverhandlingen (mer penger), bør vi stille langt strengere krav til hva pengene blir brukt til. Vi skal være de første til å innrømme at det ikke rører ved den emosjonelle empatien vår å kreve randomiserte studier av bistandsprosjekter eller mer forskning.

Men det redder nok flere liv på sikt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook