Bør styrke Norad: Utviklingsminister Nikolai Astrup (H). Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Bør styrke Norad: Utviklingsminister Nikolai Astrup (H). Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Utviklingspolitikk:

Bistandsreformen må styrke Norads uavhengighet

Vi trenger større avstand mellom utenrikspolitikken og bistandspolitikken. Norad bør få en mer selvstendig oppgave i forvaltning av norske bistandsmilliarder.

Meninger

I global sammenheng utgjør norsk bistand et beskjedent økonomisk bidrag til verdens utvikling. Men det er store summer for oss. Det årlige budsjettet er på 34 milliarder kroner - mer enn det dobbelte av Trine Skei Grandes kulturbudsjett.

Når givergleden over statsbudsjettet er så stor, må vi forvente mye tilbake. Et viktig mål i bistandspolitikken er derfor effektiv ressursbruk. Jo mer vi får ut av hver bistandskrone, jo mer kan vi få til.

Til nå har bistandspolitikken sluppet forholdsvis billig unna en slik gransking. I både presse og valgkamp er det lite oppmerksomhet rundt hva pengene går til.

I Jeløya-plattformen lovet regjeringen en reform av forvaltningen av norsk utviklingspolitikk. Den trengs. Selv om norsk bistand trolig aldri har vært så effektiv som i dag, har vi fortsatt en lang vei å gå, og ikke minst fortsatt mye å lære av resultatene av det vi har gjort.

En av årsakene er at ansvaret for bistanden er delt mellom Utenriksdepartementet, hvor utviklingsministeren sitter, og den underliggende etaten Norad. Det fører til dobbeltarbeid, og at de faglige ressursene smøres tynt utover. En annen er at skillet mellom effektiv bistand og nasjonale interesser altfor ofte er uklart. Bistand som tjener Norges interesser, er ikke nødvendigvis den beste bistanden.

Forrige uke varslet utviklingsminister Nikolai Astrup at reformen nå står for tur. Onsdag orienterte han de ansatte i UD og Norad om prosessen videre.

Selv om han understreket at det er for tidlig i prosessen til å konkludere, sier Astrup at hans viktigste grep blir å «rendyrke» Norad. Det skal nå bli et «forvaltningsorgan med sentralisert ansvar for all teknisk tilskuddsforvaltning. Det dreier seg om utbetaling, rapportering, evaluering og kontroll av alle midler brukt til bistand så vel som til utenrikstjenesten».

Hvis det betyr at Norad blir et rendyrket instrument for politisk ledelse i UD, framfor et selvstendig og faglig kompetent organ, vil det være en endring til det verre. Flere frykter at et slikt grep vil føre til en utslettelse av Norads faglige miljøer.

En reform av bistandsforvaltningen bør trekke klarere linjer mellom utenrikspolitikken, som skal tjene Norges interesser, og utviklingspolitikken, som skal være effektiv og uselvisk, ikke det motsatte. Som NUPI-forsker Jon Harald Sande Lie sa til Bistandsaktuelt: «tiden er moden for en reform og at større faglig, administrativt og økonomisk – og kanskje også politisk – ansvar blir ført tilbake til Norad.»