Bitende poesi

Satirisk tegneseriehiphop

CD: I flere år har Mike Ladd slengt om seg med musikksuttrykk som om de var konfetti. Som en hiphopens svar på Mike Patton er han både hardtslående, kreativ og fullstendig uten hemninger. Ladd er opptatt av rapmusikkens poetiske muligheter, og derfor blir han også en av undergrunnshiphopens mest interessante artister. Breddfull av besk humor går han løs på det han anser som amerikansk dobbeltmoral. Både med harde rapangrep og lyriske spoken word - segmenter . På sine to siste plater skapte han seg et alternativt univers befolket av fiktive personligheter. Hos Mike Ladd var det stillingskrig mellom materialistene (The Majesticons) og idealistene (The Infesticons).

På «Nostalgialator»er han riktignok tilbake som seg selv, men ikke mindre krass av den grunn. Denne gangen harver han over middelklasseidealene. «Housewives at Play» høres for eksempel ut som en satirisk sammensausing av vokalen til Pharrell Williams i N.E.R.D og låtstrukturene til Duran Duran. Og med teksten «You're gourmet shopping / demi-glace epoisse & brie» er det rett og slett ubetalelig morsomt.

Som tittelen antyder er «Nostalgialator» selvfølgelig retro. Ladd tar et sjumilssteg tilbake til åttitallet. Når plata begynner med isnende gitarsoloer og låttittelen «Dire Straits in Nuremberg» , skjønner man ganske fort hvor det bærer. Likevel er albumet også utpreget futuristisk. Akkompagnert av en nydelig synthblåserrekke følger vi på «How Electricity Really Works» de elektriske impulsene fra Benjamin Franklin, via høyspentledningene, gjennom husene og inn i framtida. Låta er nesten som ei barnebok. Med et politisk tilsnitt.