NY I GJENGEN: Finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg, kulturminister Trine Skei Grande og nestleder i Krf, Kjell Ingolf Ropstad på pressekonferansen for å snakke om regjeringsplattfomen 17. januar. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
NY I GJENGEN: Finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg, kulturminister Trine Skei Grande og nestleder i Krf, Kjell Ingolf Ropstad på pressekonferansen for å snakke om regjeringsplattfomen 17. januar. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Debatt: Regjeringserklæringen

Bitvis reform av UNE

Manglende oppfølging fra Frp på justisfeltet har tvunget KrF og Venstre til å bruke nye forhandlinger til å presse fram konkrete tiltak.

Meninger

Mye av asylpolitikken i Granavolden-erklæringen er gjentakelser av tidligere løfter til Høyre og Frp's samarbeidspartnere.

Granavolden-erklæringen viser utfordringen med samarbeid om regjeringsgrunnlag for små partier med sterkt engasjement på saksfelt hvor de ikke får departementsansvar, eller på andre måter direkte innflytelse i regjeringen. Da tvinges de til å bruke regjeringsforhandlinger til å presse fram konkrete forpliktelser på viktige områder.

Ann-Magrit Austenå.
Ann-Magrit Austenå. Vis mer

Styrket rettssikkerhet for konvertitter er et slikt punkt for KrF. I asylavtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF fra februar 2014, som var en del av regjeringsgrunnlaget for Høyre-Frp-regjeringen, var det enighet om å sikre en bedre klageordning for utlendingssaker og å utrede om det burde opprettes forvaltningsdomstol på utlendingsfeltet.

Det var i 2014 også enighet om at praktiseringen av beskyttelse basert på religion eller tilhørighet til sosial gruppe (seksuell legning) skulle utredes særskilt. Dette skulle gjennomføres «så snart det lar seg gjøre.»

Året etter utredet advokat Cecilie Schjatvet praksis i Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE når det gjaldt forfølgelse basert på religion og seksuell legning. Schjatvedt anbefalte å legge samme metodikk til grunn i behandlingen av troverdighet og beskyttelsesbehov i konvertitt-saker, som i saker om seksuell legning.

NOAS fulgte i 2017 opp med en rapport om situasjonen for iranske konvertitter, i samarbeid med Den norske kirke, Norges Kristne Råd og Stefanusalliansen, Rapporten konkluderer med en klar anbefaling om at konvertittsaker, det vil si spørsmål om trosidentitet, bør behandles etter samme modell som spørsmål om seksuell legning, for å unngå å sende konvertitter tilbake til forfølgelse eller til å måtte skjule sin tro ved retur.

I Jeløya-plattformen fikk Venstre inn at regjeringen skulle gjøre en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet. Her kunne Venstre støtte seg på det regjeringsoppnevnte Graver-utvalget, som i mars 2017 kom med klar kritikk av manglende mulighet til personlig frammøte og manglende kontradiksjon i UNEs klagesaksbehandling. Kontradiksjon innebærer at partene må få anledning til å imøtegå motpartens framstilling av saken.

Til tross for enighet tilbake til 2014 og uttalelser fra flere sentrale Frp-politikere til støtte for konvertitter og religiøst forfulgte, har Solberg-regjeringene til nå – med Frp i Justisdepartementet – ikke vært noen pådriver for å styrke rettssikkerhet for disse gruppene. Statsministerens understrekninger av at rettssikkerhet i asylprosessen skal ivaretas, har heller ikke bidratt til noen initiativ fra Justisdepartementet for å igangsette den varslede gjennomgangen av klageordningen.

KrF har på Granavolden derfor blitt tvunget til å presse igjennom konkretiseringer av reformtiltak i klagesaker som gjelder konvertitter og en gjennomgang av praksis i saker som gjelder forfølgelse på grunn av religion.

For også å ivareta behovet for mer gjennomgripende endringer i UNEs praksis, har KrFs nestleder, Kjell Ingolf Ropstad, stått i spissen for et representantforslag i Stortinget om å styrke rettssikkerheten i asylprosessen (dokument 8:237 S (2017–2018)). Forslaget inneholder to tiltak som vil styrke UNE der kritikken fra Graver-utvalget var skarpest:

1. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre full kontradiksjon i klagesaksbehandlingen i Utlendingsnemnda.

2. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at et betydelig større antall personer gis mulighet til å forklare seg muntlig ved klagesaksbehandling i Utlendingsnemnda.

På Granavolden har Erna Solberg igjen forpliktet seg til å lede et regjeringsarbeid som vil reformere UNE for å styrke rettssikkerheten i asylsaksbehandlingen. Et arbeid som er absolutt nødvendig og etter flere utredninger; overmodent.

Likebehandling er et viktig element i rettssikkerhet. Derfor må rettssikkerheten i behandlingen av konvertitt-saker styrkes. Men også i andre asylsaker vil det være tvil om troverdighet, behov for personlig frammøte i nemndbehandling og behov for vitneførsel for å belyse søkers troverdighet og avklaring av faktiske forhold.

For best mulig rettssikkerhet med likebehandling av alle typer klagesaker, mener NOAS det eneste logiske, og prinsipielt riktige, vil være at regjeringspartiene nå følger opp Granavolden-erklæringen med samlet støtte til representantforslaget i Stortinget. Erna Solberg kan ikke hevde hun ivaretar rettssikkerhet, dersom samarbeidspartier tvinges til å bruke nye regjeringsforhandlinger for bitvis å få presset gjennom konkretisering av tidligere lovede reformer i asylsaksbehandlingen.

Et annet punkt som gjentas i den nye regjeringserklæringen, er reduksjon i gebyret flyktninger må betale for å søke om familiegjenforening. Dette sto også i Jeløya-erklæringen, men ble ikke fulgt opp i budsjettforslaget for 2019.

Gebyret for å søke familiegjenforening med voksen person er i dag 10.500 kr. En urimelig høy sum for nyankomne flyktninger, som må sees i sammenheng med kort frist – seks måneder – for å søke om familiegjenforening.

Dersom dette løftet skal bli realisert, bør KrF og Venstre sørge for at det gjennomføres snarest mulig – seinest i budsjettet for 2020. Ved å hindre barn og ektefeller i å bli gjenforent med flyktninger i Norge, hindres retten til familieliv og regjeringen følger ikke opp sin forpliktelse til å vektlegge barnets beste som et grunnleggende hensyn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.