USIKKERT:  «Har bistanden virkninger? Svaret er at det vet vi ikke», skriver forfatterne. Brasil er av de fremste mottagerne av norske bistandskroner. Foto: NTB Scanpix
USIKKERT: «Har bistanden virkninger? Svaret er at det vet vi ikke», skriver forfatterne. Brasil er av de fremste mottagerne av norske bistandskroner. Foto: NTB ScanpixVis mer

Bivirkninger i bistandens blindsone

Har bistanden virkninger? Svaret er at det vet vi ikke. Og grunnen til det er at vi hittil har oversett bivirkningene.

Meninger

Hvilken virkning har bistanden? Det vet vi ikke. Bistandssektoren har bygd opp et omfattende apparat for å evaluere virksomheten. Men i evalueringene glimrer de utilsiktede virkningene med sitt fravær.

Vår gjennomgang av alle 78 delrapporter i NORAD sine 38 evalueringsoppdrag for tidsrommet 2010-2014 gir en entydig konklusjon: De åpenbare mulighetene for at prosjektene har hatt utilsiktede effekter blir så å si ikke behandlet. Dette er oppsiktsvekkende ettersom den internasjonale evalueringsstandarden knesatt av OECD krever at utilsiktede effekter behandles. Er det sånn at den lett desperate jakten på påviselig måloppnåelse gjør at bi-effektene havner i evaluatorenes blindsone?

I et automatisert tekstsøk traff vi ordene som uintendert, utilsiktet og lignende i bare 46 prosent av rapportene. Men går vi inn og ser ikke bare på hvor ofte, men også hvordan utilsiktede effekter behandles, blir bildet enda mer slående. Når bi-effekter omtales, skjer det nesten alltid i forbifarten og overflatisk.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Evalueringer foregår etter nøye definerte oppdragsmandater. I 40 prosent av Norads oppdragsmandater kreves det eksplisitt at bi-effekter behandles. Der hvor det ikke kreves, tar bare én av fire evalueringer opp temaet.

Det er problematisk at bi-effekter ikke er et tema i bistandsevalueringene. Bistanden er jo et område hvor denne typen effekter må forventes å florere. Bistanden foregår under uoversiktlige og lite forutsigbare forhold. Noen mulige bi-effekter ligger såpass oppe i dagen at de burde være gjenstand for undersøkelser i nær sagt alle evalueringer.

Ett av spørsmålene som bør stilles er: Hva er effekten av at bistanden går inn og tar seg av «de gode sakene», som utdanning, likestilling og miljøvern? Fører det til at myndighetene abdiserer fra disse sakene? Og fører det til at de som skulle ha presset på for de gode sakene så å si tas ut det virkelige liv for å gå inn i en parallell bistandsverden? Dette gjelder både potensielt offentlig ansatte og ledere av det som kunne ha vært ekte sivilsamfunnsorganisasjoner. Og noen av dem som nå tjener gode penger som lokale tilretteleggere for bistanden, ville kanskje ellers ha etablert sårt tiltrengt næringsvirksomhet.

Tilbake til utgangsspørsmålet: Har bistanden virkninger? Svaret er at det vet vi ikke. Og grunnen til det er at vi hittil har nøyd oss med å lete opp en liten flik av de mulige virkningene, nemlig de tilsiktede. Det er betryggende at Norad selv tok initiativet til å få dette dokumentert.