Bivirkninger uten medisiner

ADHD: Som mor har jeg fulgt ADHD debatten i TV og aviser. Debatten i media den siste tiden skremmer oss. Media har tydelig bestemt seg på forhånd når de stiller sine spørsmål, vinkler sine reportasjer og bestemmer hva som skal få stå uimotsagt og hva som skal følges opp med motspørsmål og svar fra andre. Psykologene synes å se muligheten for økt innflytelse hos en pasientgruppe - og går i strupen på psykiaterne.Inntrykket som står igjen etter denne debatten blir: At medisiner er farlig. I en reportasje på Brennpunkt NRK fikk til og med en far si at dette var jo ikke egentlig medisiner - det var bare et stoff som sløvet ned barna. Helt uimotsagt fikk dette stå enda så feil og farlig slike utsagn er. Barn med konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og mangelfull impulskontroll har hatt en vond barndom var inntrykket en satt igjen med etter å ha lest innlegget til Spesialist i klinisk barnepsykologi Per Are Løkke (Dagbladet 10. mars) Psykiatere putter medisiner i ungene uten tanke på bivirkninger. I tillegg får man inntrykk av at bivirkningene er så store at preparatene aldri skulle vært i bruk (TV 2 og NRK Brennpunkt).Dette er så synd - fordi vi trenger virkelig en debatt. Ikke profesjonsgrupper i kamp mot hverandre eller sensasjonshungrige medier som kan skape overskrifter, men en debatt som skaper forståelse og bedre og økte ressurser for at disse barna kan hjelpes til et normalt liv innenfor et stadig tøffere og mer krevende samfunn.

VÅR SØNN gikk på Strattera i ca fire år. Han har nå vært uten medisiner i et halvt år og det går kjempefint med ham. Selvfølgelig var vi usikre på om vi skulle medisinere ham, men vi så at «bivirkningene» uten medisiner var så mye større. Vi fikk kjempegod og meget betryggende oppfølging hos vår psykiater. Blodprøver, urinprøve, vektkontroll og utdypende samtaler hver tredje måned gjorde oss trygge. Vi er ikke i tvil om at medisinering var det riktige. Medisinen gjorde vår sønn i stand til å motta all den andre hjelpen og støtten som ble iverksatt rundt ham.Jeg tror ikke at medisiner er eneste løsning, men i mange tilfeller er medisiner nødvendige for andre tiltak skal være effektive. I behandlingen av ADHD må en tenke både-og. Økte ressurser til skolen for å passe på disse barna er ikke et fullgodt alternativ. Barna må også gjøres tilgjengelige for læring og sosialisering. Vå sønn måtte antakelig hatt en assistent på heltid på og utenfor skolen hvis vi skulle hatt et lite håp om å oppnå samme resultat.Nå går han første år på videregående. Klarer leksene selv, får gode karakterer, har målsetting om å få nokså godt i orden, har fått gode venner og er en positiv bidragsyter i familien. Det er en seier. Ikke for medisiner alene, men for et godt samarbeid mellom medisinering, pedagogikk, venner og familie. Vi håper derfor ikke at denne debatten skremmer foreldre fra å prøve medisiner dersom det er riktig. Medisiner kan gi god hjelp, men det er i den andre enden hjelpen og kunnskapen er for dårlig. Skolen trenger kunnskap og økte ressurser. PPT trenger kunnskap og økte ressurser. Det er dette debatten burde handle om. Det er her de store manglene er.