STØRRE REGISTER: Hallvard Surlien, som er aktiv i Miljøpartiet De Grønne, mener at vi i klimadebatten må være opptatt av mer enn klimakutt. Foto: CF Wesenberg
STØRRE REGISTER: Hallvard Surlien, som er aktiv i Miljøpartiet De Grønne, mener at vi i klimadebatten må være opptatt av mer enn klimakutt. Foto: CF WesenbergVis mer

Bjeffingen om klimakutt gjør ikke alltid miljøet en tjeneste

Klimakutt er viktig, men ikke glem andre miljøhensyn.

Meninger

Jeg ble med i Miljøpartiet De Grønne i 2011. Noe av det første jeg ble involvert i var å lage en plan for hvordan MDG ville kutte klimagassutslippene i Norge.

Til min store overraskelse var dette ganske kontroversielt i partiet, faktisk så kontroversielt at en presentasjon av planen ble stoppet i siste sekund på landsmøtet i 2012.

Det foregikk nemlig en til tider opphetet debatt i partiet om hvilken krise som var viktigst: klimakrisen eller biomangfoldskrisen. Et medlem uttrykte i en Facebook-gruppe noe sånt som at «kutt i klimagassutslipp er å bjeffe under galt tre».

For meg, som hadde meldt meg inn i MDG først og fremst på grunn av klimakrisa, var dette uforståelig.

Siden 2011 har både MDG og den norske klimadebatten vokst. Og jeg tror tiden er inne for å komme med en liten advarsel. Nei da, ikke at klimakrisen ikke er viktig. Men kanskje at bjeffingen om klimakutt ikke alltid gjør miljøet en tjeneste.

Ett eksempel er debatten om rødt kjøtt, som pågikk i sommer. Tenketanken Civita foreslo en CO2-avgift på kjøtt.

Men du hjelper ikke miljøet ved å spise «klimavennlig» kjøtt. Lar vi CO2-utslipp bli avgjørende for hva vi legger på tallerkenen, vil kylling, fôret på bl. annet importert soya fra Brasil, favoriseres på bekostning av norske beitedyr. Beitedyra omgjør gras til menneskemat og skjøtter kulturlandskapet - der 44 prosent av de truede artene i Norge finnes. Det er miljøvennlig matproduksjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi må heller ikke glemme at karbonet husdyra slipper ut inngår imidlertid i et kretsløp - i motsetning til kull, olje og gass.

Løsningen på klimaproblemet handler først og fremst om å slutte å tilføre atmosfæren fossilt karbon.

Et annet eksempel er debatten om utbygging av fornybar energi. Det er selvfølgelig viktig å fase ut den fossile energibruken i Norge. Men debatten har i alt for stor grad handlet om hvordan vi kan produsere mye fornybar energi - ikke hva vi skal bruke den til. Dette har bidratt til at:

a) fokuset på å utløse det enorme potensialet for energieffektivisering ikke har vært så stort som det burde ha vært,

b) norske skattebetalere har subsidiert store mengder utbygging av fornybar energi i Sverige og

c) vi har (foreløpig) misbrukt muligheten til å bygge opp en egen fornybarindustri fordi fokuset heller har vært på energiproduksjon som er lønnsom her og nå.

Derfor er jeg langt på vei enig i Civitas kritikk av de grønne sertifikatene tidligere i sommer.

Vi skal redde klimaet for å ta vare på naturen. Tiden vi har på å kutte utslipp begynner å renne ut om vi skal ha noen sjanse til å avverge katastrofale klimaendringer. Men vi kan ikke la situasjonens alvor friste oss til å bjeffe så høyt om klimakutt alene at andre miljøargumenter overdøves.

Grunnen til at vi skal redde klimaet er jo at vi skal ta vare på miljøet og naturen rundt oss - ikke at vi er så fryktelig glad i drivhuseffekten. Ødelegger vi kloden på veien er vi like langt.