NY STIL: Stein Torleif Bjella & Co. har lagt seg i et røffere og mørkere musikalsk stemningsleie, mens tekstene som vanlig holder meget høyt nivå.  Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
NY STIL: Stein Torleif Bjella & Co. har lagt seg i et røffere og mørkere musikalsk stemningsleie, mens tekstene som vanlig holder meget høyt nivå.  Foto: Kristin Svorte / DagbladetVis mer

ANMELDELSE: Stein Torleif Bjella - «Gode liv»

Bjella & Co. har lagd «det komplette album»

En av våre beste rimsmeder med vellykket musikalsk vri.

ALBUM: Etter den glimrende trilogien «Heidersmenn» / «Vonde visu» / «Heim for å døy», «gjenoppstår» Stein Torleif Bjella tre år seinere på eget plateselskap, med ny produsent og delvis ny sound og med enda lengre skjegg, men med like mye fokus på den gode sangteksten – på dialekt.

Tekstene hans er fortsatt i en særklasse, enten de er såre eller mer tilfredse.

Gode liv

Stein Torleif Bjella

6 1 6
Plateselskap:

Heime med hund Records / Ramalama / Sony Music

«Det gode (og noen ganger vanskelige) liv i Øvre-Ål.»
Se alle anmeldelser

Ny produsent

Kjartan Kristiansen var veldig riktig for Bjella for sju år siden. DumDum Boys-gitaristen så storheten i det små, og lot Bjella være seg sjøl – en countryinspirert visesanger og trubadur med et komp som nesten var umerkelig til stede.

Etter tre plater med samme produsent føles det like riktig å prøve noe nytt nå. Akkurat når du tror du vet hvor du har Bjella, tar han en litt annen retning! Det er ei mer produsert plate, og det er ei plate med mer bandfeeeling enn de foregående tre. Les intervju med Bjella her (krever innlogging).

Namsos

Bjella dro til bassist Eirik Øiens Fjøset Lydstudio på Otterøya utenfor Namsos, der Bård Ingebrigtsen har produsert og spiller tangenter og gitar. Viktige støttespillere er også blant andre Geir Sundstøl (strenger/munnspill) og Kenneth Kapstad (trommer/cymbaler), mens Kjetil Møster (saksofon) og Marita Vårdal Igelkjøn (sag) gjør meget vellykte innsmett på henholdsvis jazzinspirerte «To måna utta regn» og nedstrippede «Etableringsfasen».

Mørkere lyd

Ingebrigtsen har med stort hell lagt musikken i et mørkere og røffere stemningsleie, men uten å ta fra ham den tydelige identiteten han har klart å etablere. Det låter som Bjella, men viser ham også fra en ny side. Stilen kan minne om amerikanske Joe Henry, både som artist og produsent.

Et trøkk som i avslutningen på «Blomen» har du aldri hørt hos Bjella før. Det føles som om en hardt plaget Nick Cave sitter og holder ham i handa. «Dreng» og «Stjernepar» er nærmere bluesen, den siste mest på grunn av Sundstøls munnspill.

I «Liv» hører vi trubaduren, han med kassegitaren.

Countryperle

«Alt rundt er det samma» framstår Bjella atskillig lettere til sinns, akkurat som i countryperla «Oppfølgingsprat» (med Sundstøl på steelgitar). Og dette er altså mannen som nærmest har gjort melankoli til en livsform!

Når det kommer til stykket har han det nok ganske bra der oppe i hellinga over Ål sentrum: «Det er viktigare enn nokon gong / å definere rikdom / må e ha høgare mål /ut over øvre-ål».

Bjella innleder 9. november en norgesturné til 14 steder med start i Mo i Rana og avslutning på USF Verftet i Bergen 3. desember.