Bjørks gullregn

Aldri har vel Bjørks fantasiverden vært mer tiltalende. Og mer uoppnåelig.

KONSERT: ROSKILDE (Dagbladet): Det er hele fire år siden Bjørk sist var på turné, men islendingen hadde ikke vært en av verdens mest kompromissløse, fascinerende og stolte popstjerner, hvis hun ikke visste hvordan hun skulle gi fansen både det de vil ha – og det de absolutt ikke forventer seg i det hele tatt.

Med musikken sin har hun alltid hatt en egen evne til å koke i hop fantasiverdener. Tilsynelatende motsetningsfylte stemninger: alternative ulveunivers, ildsprutende lavainfernoer og rolige melankoliinnsjøer, figurerer side om side.

Slik er hun på plate – og slik var hun også på Roskildes Orange Scene i går.

Jotunheimen

Og med seg hadde hun steike meg hele Jotunheimen. Mellom ti og femten korister, perkusjonister og blåsere, ikledd lange kaftaner og med flagg på hodet, var med på å skape inntrykk av at scenen var en unik, magisk og til tider uforståelig verden. Ikke det at hun ikke var tilgjengelig, Bjørk åpnet med sistehiten Earth Intruders og fortsatte med å lire av seg hits fra hele sin solokarriere.

Likevel var det en tydelig avstand mellom scene og plen. Bjørk strakk hele tida hendene ut mot publikum og storskjermene fokuserte ofte på håndverket til programmereren. Likevel nådde hun aldri helt fram.

Kanskje fordi lyden til tider bokstavelig talt druknet i regn. Avstandsfølelsen mellom artist og publikum ble selvfølgelig forsterket av at hun sto barbeint på scenen, mens vi vasset i Roskilde-mudder til midt på leggen. Gjørmeelvene fosset mellom beina på publikum, det var til tider vanskelig å se opp på scenen fordi regnet pisket inn i øynene.

Det er klart det er vanskelig å bergta en gjennomfrossen publikumsmasse.

TAKK: Bjørk var som (vanlig) en utenomjordisk hulder på regnfylte Roskilde i går. Likevel måtte hun takke publikum for at de trosset regnet. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
TAKK: Bjørk var som (vanlig) en utenomjordisk hulder på regnfylte Roskilde i går. Likevel måtte hun takke publikum for at de trosset regnet. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer

Se, men ikke røre

Men det var kanskje også en del av magien. Roskilde ga oss et se, men ikke røre-øyeblikk, der man kunne drømme seg bort i Bjørks massive, forunderlige og ulmende lydverden. Og til tider var det fantastisk vakkert.