Bjørkvold og studiereformen

PROFESSOR I musikkvitenskap Jon-Roar Bjørkvold kommer i forklaringen av sin «kjærlighetserklæring til Universitetet» (hans avskjed) i Dagbladet 27. april med en del svært misvisende utsagn. Jeg skal kommentere de mest ekstreme.

1. Bjørkvold hevder at reformen «handler om å spare». I så fall har den vært mislykket. Fra 2001 til 2004 har Universitetet i Oslo fått økt sin ordinære bevilgning over statsbudsjettet med ca 34 prosent, i all hovedsak som følge av reformen. Ved Det humanistiske fakultet (HF) har vi brukt de økte bevilgningene bl a til å utlyse over tjue nye, faste lærerstillinger. I tillegg overfører vi i år 2,3 millioner fra andre fag til undervisningen i musikkvitenskap. Slik tar vi ansvar for kostnadskrevende fag der finansieringen fra departementet ikke strekker til.

2. Bjørkvold hevder at ved UiO «vil reformen blant annet legge ned de fagene som har få studenter. Deriblant italiensk og polsk.» Tvert om har HF nylig tilsatt nye lærere i begge disse fagene » i tillegg til stillingene nevnt over - og startet innføringskurs i italiensk. At dette studietilbudet har fått mange studenter, gjør det vel ikke dermed verdiløst.

3. Bjørkvold hevder at «man tør jo ikke lenger stryke studenter» på grunn av de økonomiske følgende når instituttene får mer inntekter for studenter som tar eksamen enn for studenter som ikke tar eksamen. Strykprosenten ved UiO har gått ned etter at reformen ble innført. Bjørkvold ser manglende ryggrad hos sine kolleger som eneste mulige forklaring. At den reduserte strykprosenten kan ha noe å gjøre med tettere studentoppfølging og strengere kvalifiseringskrav for å få gå opp til eksamen, er åpenbart ikke del av hans horisont.

4. Bjørkvold hevder at «mange av [hans] kolleger på Blindern» ikke tør protestere mot reformen fordi «de er avhengige av lønna». Forestillingen om at det mangler kritiske røster, er fjern fra universitetsvirkeligheten slik jeg som studiedekan opplever den. Og ideen om at den manglende protesten skulle skyldes at folk er redde for å miste jobben hvis de protesterer, tyder på at Bjørkvold verken kjenner sine kolleger eller universitetslæreres oppsigelsesvern. Mitt inntrykk etter at jeg de siste to månedene har møtt over hundre lærere fra samtlige fagmiljøer på HF og hørt dem beskrive sin hverdag, er at de fleste anser reformen som en overveiende positiv ting, om enn med uheldige sider - som vi sammen prøver å korrigere.