KINOFILM: Trailer på «Dyrene i Hakkebakkeskogen». Vis mer

Slik forvalter familien arven etter Thorbjørn Egner

Bjørn Egner: - Forrige film var rett og slett dårlig. Vi har derfor ikke turt å gå inn i en ny filmprosess

Det tok hele fem år med overtalelser før familien til Torbjørn Egner sa ja til en ny «Hakkebakkeskogen»-film. Nå kommer den ut i jula, 26 år etter forfatterlegendens død. 

(Dagbladet): - Jeg har tatt med meg noen gamle venner, sier Bjørn Egner og drar en neseløs Mikkel rev og Klatremus i skumgummi opp fra sekken. De to krabatene er de første offisielle Hakkebakke-dukkene, laget av barnebokforfatter Thorbjørn Egner selv på 50-tallet.

NY FILM FRA KLASSISK BARNEUNIVERS: En ny filmversjon av «Hakkebakkeskogen» slippes i jula. Bjørn Egner viser fram historiens eldste og den foreløpige nyeste Mikkel rev-dukken. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
NY FILM FRA KLASSISK BARNEUNIVERS: En ny filmversjon av «Hakkebakkeskogen» slippes i jula. Bjørn Egner viser fram historiens eldste og den foreløpige nyeste Mikkel rev-dukken. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Nå har de over 60 år gamle dukkene fått et knippe oppdaterte navnebrødre. Disse blir å å se i den nye animasjonsfilmen «Hakkebakkeskogen», som kommer på kino første juledag.

Den nye filmen ble i går kalt et mesterverk av Dagbladets anmelder.

Men Thorbjørn Egners etterkommere var ikke udelt positive til å la nye aktører få relansere universet.

- Nei, det satt langt inne, sier sønnen Bjørn Egner oppriktig.

Jobbet i fem år for tillatelse

I nesten 5 år måtte produksjonsselskapet Qvisten jobbe for å overtale familien til å lage en ny versjon av «Hakkebakkeskogen».

- Far ville gjerne ha kontroll over alle sine produkter, og var med på alle teateroppsetninger og nyutgivelser av eget materiale. Men i en film må man slippe opp kontrollen, forteller Egners sønn.

Sammen med sine tre søsken forvalter han den enorme arven etter Thorbjørn Egner. Daglig får de internasjonale henvendelser fra folk som vil sette opp teaterstykker, lage filmer eller andre produkter av de velkjente karakterene fra «Kardemomme by», «Karius og Baktus» eller «Hakkebakkeskogen». Men svaret er som oftest nei, de vil ikke gi frislipp på farens barnebokfigurer.

- Vi får veldig mange forespørsler fra folk som vil knytte hans forskjellige figurer til egne produkter. Vi har et samarbeid med Dyreparken i Kristiansand, og nå med Lano i forbindelse med filmlanseringen. Men vi har valgt å ikke kapitalisere på dette, sier Egner.

Siste filmatisering av «Folk og røvere i Kardemomme by», en norsksvensk barnefilm som ble laget på 80-tallet, var ikke som familien forventet, og de har siden kviet seg for å la nye aktører bygge videre på Egners historier.

- Far var ikke fornøyd med filmen fra 88. Det var rett og slett en dårlig film. Vi har derfor ikke turt å gå inn i en ny filmprosess, forteller Bjørn Egner om spillefilmen med blant andre skuespillere som Sverre Anker Ousdal, Øivind Blunck og Jon Eikemo.

Vil spre historien

Produksjonen av nye «Hakkebakkeskogen» startet for fullt i fjor høst. I et helt år har et team av 30 internasjonale filmarbeidere jobbet fra et gammelt lagerlokale på Grini i Bærum, og filmen er blitt animert for hånd med spesialkonstruerte dukker og såkalt stop motion-teknikk.

Totalt har 100 personer deltatt i produksjonen som har et budsjett på 41 millioner kroner, hvor av 15,3 millioner ble gitt som produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt gjennom støtteordningen for kommersiell film.

Familien sa til slutt ja til prosjektet til Qvisten fordi de lot seg overbevise av produksjonsselskapets suksess med filmen «Jul i Flåklypa», og fordi de mente anminasjonsfilm kunne være en god måte å videreformidle universet til faren.

- Tegnefilm blir ofte for glatt i forhold til hvordan far tegnet selv, forteller Egner.

Historien om Hakkebakkeskogen startet i det små allerede på 50-tallet da Thorbjørn Egner skrev sangen «Bamsens fødselsdag» og framførte den på barnetimen for de minste på NRK. Sangen ble en hit, og Egner bygget på historien til det ble en billedbok, dukketeater, teater, og deretter omskrivinger av både boka og teaterstykket gjennom tre tiår.

- Han var ikke fremmed for bearbeidelse av sine verk, sier sønnen.

- Vi åpnet opp for å bearbeide historien, for at den kan leve videre. Filmen kan være med på å spre fortellingene videre til nye generasjoner. Men dette er en foreløpig endesatasjon, fortsetter han.

Fikk hoppe i møblene

De to gamle dukkene på bordet foran ham er nylig restaurert etter vill herjing fra flere generasjoner Egner. I Egner-familien har barnas lek alltid fått høy prioritet, de har også fått leke med originaldukkene.

Bjørn Egner forteller livlig, med en varm røst, overraskende lik farens, om oppveksten i kunstnerkolonien på Ekely i Oslo. Faren hadde store arbeidsrom i huset, og barna i området løp inn og ut av dørene.

- Vi vokste opp med mye kjærlighet og en stor grad av frihet. Jeg har fått høre det i senere tid, at hos dere var det så morsomt fordi barna fikk hoppe i sofaen. Det var ikke lov å hoppe i møblene i mange hjem på 50-tallet, minnes Egner.

Selv har faren kreditert mye av sin barnebokproduksjon til familien. «Egentlig burde det på flere av mine arbeider stått Av Thorbjørn Egner og familie», skriver han i sin biografi.

- Jeg ble lest for da han testet ut disse historiene. Men den viktigste inspirasjonen var moren min, sier sønnen og forteller at moren skrev ned alle morsomme barneutsagn i en egen sitatbok.

- Far mente at skolen slik han kjente den ikke var særlig inspirerende. Og han mente at høytlesning for barn var viktig for deres vekst, sier Egner.

Døde brått

Noe av det siste Thorbjørn Egner gjorde, var at han startet et samarbeid med Dyreparken i Kristiansand, og i april 1990 la ned første stein i parkens rekonstruksjon av Kardemomme by. Men dessverre opplevde kunstneren aldri å se byen ferdig.

Natt til julaften 1990 ble Thorbjørn Egner brått revet vekk og døde, 78 år gammel.

- Det var helt uventet, ingen trodde sykdommen var så alvorlig han ville dø. Det ble en rar julaften, forteller sønnen.

Det plutselige dødsfallet endret juletradisjonene.

- Hele familien pleide å være hos foreldrene våre julaften, men den tradisjonen ble avsluttet etter det, sier han.

Ikke sett filmen ferdig

Nå gleder familien seg til å se nyversjonen av «Hakkebakkeskogen» på kino der blant annet bandet Katzenjammer har laget nytolkninger av musikken.

- Tempo på fjernsynet nå er helt annerledes i forhold til lesningen på radio på 50-tallet. Men vi vil fange dagens unge, og håper at filmen får flere til å lese bøkene, sier Bjørn Egner.

Han har selv vært aktiv deltager i manusarbeidet, men enda ikke sett filmen fiks ferdig da han møter Dagbladet.

- Men det vi har sett, ser veldig bra ut. Nå gleder vi oss til mottagelsen.