|||Kronikk 13102009 Det er trist at Peter Normann Waage (7. oktober) hevder å ha blitt skuffet over min Bjørneboe-biografi, Sin egen herre . Uten at jeg er trygg på at jeg forstår hans argumentasjon, er Waages konklusjon at jeg framstiller Jens Bjørneboe som «usivilisert». Og «villmannen» det her er snakk om, skal være antroposofen Bjørneboe. Den overveldende positive mottakelsen av Sin egen herre er blitt etterfulgt av voldsomme utfall fra antroposofisk hold, i Dag og Tid, Dagbladet, Klassekampen og Morgenbladet. Jeg velger å tro at det bekrefter bokas betydning. Det var et tidsspørsmål før også Waage, den siste av de sentrale antroposofer som ennå ikke hadde ytret seg, meldte seg til tjeneste. Mon tro om han har gått til boka med et like fordomsfritt sinn som han bedyrer for overfor Dagbladets lesere. Med Bjørneboe i sentrum har jeg blant mye annet forsøkt å skrive viktige deler av antroposofiens historie i Norge. Jeg oppvurderer antroposofenes betydning, men forbeholder meg også retten til å være kritisk. Dette synes å ha støtt mot bevegelsens egen tradisjon for biografi- og historieskriving. For Rudolf Steiner skulle biografier være eksemplariske. De skulle demonstrere hvordan de store individer hadde en bevissthet om sitt kall og sin storhet allerede før de ankom neste inkarnasjon. Min tilnærming har vært en annen. Hittil har mine antroposofiske kritikere konsentrert seg om politiske personkarakteristikker («politisk korrekt» og «i venstreradikal tradisjon») og vage beskyldninger om «faktafeil». Waage prøver en ny vri: Jeg er en som «ikke liker Jens Bjørneboe»! Slik argumentasjon gir meg assosiasjoner til den delen av det norske utdanningssystemet som var SVs hovedsatsningsområde i forrige Stortingsperiode. Der man altså lovte full dekning.