KOMMENTARER

Bjørnen kvesser klørne

Det er 75 år siden Den røde arme befridde Finnmark. Russland fortjener stor takk. I dag preges regionen av ny mistillit og opprustning, skriver John O. Egeland.

NTB Scanpix/REUTERS/Maxim Shemetov
NTB Scanpix/REUTERS/Maxim Shemetov Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

I dag markeres 75-årsjubileet for frigjøringen av Finnmark fra tysk okkupasjon. Den 18. oktober 1944 passerte sovjetiske soldater Grense Jakobselv, og Kirkenes ble inntatt 25. oktober. Da sto byen fremdeles i brann, og bare 28 av rundt tusen hus var igjen. Tyskerne hadde startet ødeleggelsen av Finnmark og Nord-Troms som fikk et enormt omfang og langvarige konsekvenser. Den brente jords taktikk ødela nesten alt av boliger, industri, fjøs, fiskebruk, skoler, broer, kaier, brønner, telefonstolper og fyrlykter. Metoden var en del av folkemordets arsenal: Mulighetene for liv, arbeid og inntekt skulle fjernes. Folket skulle bort.

Kong Olav kalte brenningen av Finnmark den største katastrofen i Norge siden Svartedauden. Men det var også her frigjøringen av Norge begynte, og landet ble gjenoppbygd med en utrolig seighet og tro på livet i nord. De sovjetiske soldatene ble mottatt som det de var: Frigjørere. Da styrkene rolig trakk seg tilbake et snaut år seinere, var det skapt nye bånd mellom de to nasjonene. I hvert fall i nord. Krigen i nord - med store mengder tyske soldater og årelange kamper ved Litsa-fronten - var lite kjent sørpå da den foregikk. Og det er først i det siste at denne delen av krigen og okkupasjonen begynner å få sin rettmessige plass i norsk historie.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer