Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Bjørnen kvesser klørne

Det er 75 år siden Den røde arme befridde Finnmark. Russland fortjener stor takk. I dag preges regionen av ny mistillit og opprustning, skriver John O. Egeland.

NTB Scanpix/REUTERS/Maxim Shemetov
NTB Scanpix/REUTERS/Maxim Shemetov Vis mer
Kommentar

I dag markeres 75-årsjubileet for frigjøringen av Finnmark fra tysk okkupasjon. Den 18. oktober 1944 passerte sovjetiske soldater Grense Jakobselv, og Kirkenes ble inntatt 25. oktober. Da sto byen fremdeles i brann, og bare 28 av rundt tusen hus var igjen. Tyskerne hadde startet ødeleggelsen av Finnmark og Nord-Troms som fikk et enormt omfang og langvarige konsekvenser. Den brente jords taktikk ødela nesten alt av boliger, industri, fjøs, fiskebruk, skoler, broer, kaier, brønner, telefonstolper og fyrlykter. Metoden var en del av folkemordets arsenal: Mulighetene for liv, arbeid og inntekt skulle fjernes. Folket skulle bort.

503 Service Unavailable
TALTE: Russlands president Vladimir Putin snakket om miljøikonet Greta Thunberg da han talte på en energikonferanse i Moskva onsdag. Video: AP Vis mer

Kong Olav kalte brenningen av Finnmark den største katastrofen i Norge siden Svartedauden. Men det var også her frigjøringen av Norge begynte, og landet ble gjenoppbygd med en utrolig seighet og tro på livet i nord. De sovjetiske soldatene ble mottatt som det de var: Frigjørere. Da styrkene rolig trakk seg tilbake et snaut år seinere, var det skapt nye bånd mellom de to nasjonene. I hvert fall i nord. Krigen i nord - med store mengder tyske soldater og årelange kamper ved Litsa-fronten - var lite kjent sørpå da den foregikk. Og det er først i det siste at denne delen av krigen og okkupasjonen begynner å få sin rettmessige plass i norsk historie.

Alt dette er bakteppet når kong Harald, statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide markerer frigjøringen i Kirkenes. Ved siden av dem står Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, og det er utrolig nok ingen selvfølge. Regjeringen var først innstilt på ikke å invitere russiske ledere til minnemarkeringen. Bakgrunnen var bl.a. Russlands annektering av Krim og støtte til sine egne opprørere i Ukraina.

Å stenge frigjørerne ute fra et frigjøringsjubileum var både absurd og en grandios fornærmelse mot en nabo som mistet over 2000 soldater i operasjonene i Øst-Finnmark. Avgjørelsen ble omgjort, men den vil nok ikke bli glemt av russerne med det første. Ellers vil det nok lette litt på atmosfæren at utenriksminister Lavrov kommer dagen etter at det ble kjent at en russisk kommisjon som behandler benådninger, anbefaler at president Putin benåder den spiondømte nordmannen Frode Berg.

Forholdet mellom Russland og Norge er spesielt. Russland har aldri inntatt noen hegemonisk posisjon overfor småstaten Norge (i motsetning til Finland og de baltiske landene). Siden middelalderen har Norge aldri vært i krig med Russland, noe som er et uvanlig fenomen mellom en ekspanderende stormakt og en militært underlegen småstatsnabo. Hovedgrunnen til dette er at Norge i lang tid lå i utkanten av den russiske statens makt- og interesseområde. Grunnlaget for reelle konflikter var magert.

Dette har endret seg i takt med med den militære og industrielle utviklingen av Nordvest-Russland og Natos opprustning under og etter den kalde krigen. Russlands kraftigste militære kompleks ligger tett opptil grensa til Norge. Ifølge forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har russerne nå utplassert mellomdistanseraketter bare 16 kilometer fra Norge, og disse kan utstyres med atomvåpen. I 2017 simulerte Russland tre forskjellige angrep mot militære øvelser og anlegg i Norge. I fjor øvet elleve russiske bombefly på et angrep på Globus-radaren i Vardø. Norske militære analytikere konkluderer med at Russland har opptrådt mer aggressivt overfor Norge de siste årene. Den russiske bjørn kvesser klørne.

På den annen side foregår det også en opprustning på vestlig side. USAs marine er på nytt i gang med å etablere en permanent tilstedeværelse i Nord-Atlanteren, overvåkingskapasiteten bygges ut, amerikanske styrker er plassert i Midt-Norge og USA har krigsfly på Rygge flystasjon. Regjeringen har varslet forsterkninger av forsvaret i Finnmark. USA bygger opp ny militær kapasitet på Island og det er ikke lenge siden president Trump ville kjøpe Grønland fra danskene. Arktis er ingen bakevje, og nå har Kina også meldt sine interesser i området.

De historiske markeringene i Finnmark er et godt utgangspunkt for å tenke gjennom Norges forhold til Russland. Vi er både avhengig av et fungerende forhold til Russland og et forutsigbart samarbeid med våre allierte. Det er i norsk interesse å tilegne seg sikkerhet fra vestlige støttemakter, men uten at det unødig provoserer fram russiske mottiltak. En slik balanse oppnås best ved at Norge har et sterkt nasjonalt forsvar.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media