Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bjørnstad, Ketil

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvordan ble du forfatter?

- Jeg vokste opp i en lesende familie. Det var bøker overalt, og mor arbeidet både på Tanum/Cammermeyer og på Deichmann i en periode. Far var opptatt av de store romaner. Å lese Dostojevskij som attenåring gjorde enormt inntrykk på meg. Da skjønte jeg hva litteratur kan gjøre med et menneske. Samtidig var jeg i et miljø av forfattere og lyrikere. De oppmuntret meg til å skrive, da jeg var veldig lei av å øve piano. Jeg står i stor gjeld til forfattere som Harald Sverdrup, Finn Strømsted, Gunnar Bull Gundersen, Ole Paus og Jens Bjørneboe, for bare å nevne noen.

Hva er din beste leseropplevelse? Hvilke litterære forbilder har du?

- Dostojevskij var en rystelse, Saul Bellow en inspirasjon og Albert Camus helt uunnværlig. Også vidt forskjellige forfattere som Doris Lessing, Thomas Bernhard og Jean M. G. LeClezio har hatt stor betydning for meg og på den måten også blitt forbilder. Mitt eget prosjekt er, med unntak av de biografiske verkene, å utforske min egen tid og min egen tids mennesker. Bellow og Bernhard har nok hatt mest formell betydning for mitt eget forfatterskap. Bellow, som maler med bred pensel, og Bernhard med den tynne, spisse. Jeg leter etter en prosa som kan forene begge teknikker.

Hvordan liker du å jobbe?

- Jeg er vant til å bruke den tiden jeg har til rådighet. Når man bestemmer seg for å skrive en ny roman, vet man at det venter en uhorvelig mengde med hardt arbeid. Jeg kaller meg morgenfugl, men livsmønsteret mitt motarbeider intensjonene. Lange strekk om ettermidagen og kvelden er ofte de mest fruktbare. Og da hater jeg forstyrrelser.

Hvordan ser du på artistrollen kontra forfatterrollen, går de hånd i hånd?

- Jeg er blitt vant til å eksponere meg, for å si det sånn. Og samtidig er jeg litt trett av det, for jeg trives ikke i rampelyset. Men som musiker tvinges man jo til å møte sitt publikum direkte. Det kan være en nyttig erfaring, også for forfatteren.

(Dagbladet.no 14.07.03)