Bjørnstads Paris

Ketil Bjørnstad skildrer et høyst personlig Paris.

BOK: Det er blitt mange tur-returer til Paris på Ketil Bjørnstad siden første gang i 1969. Han har dessuten bodd der fra 1996 til 1998, da hans kone C. var korrespondent for VG. Dette er hans høyst personlige «korrespondanser» fra verdensbyen, fra utallige vandringer og møter med både parisere og ikke-parisere.

Som den norske mesterpianisten B., som tar ham med på hans første natt i Paris, og blant annet loser 17-åringen trygt gjennom horegata Rue Saint Denis, på samme måte som Bjørnstad loser leseren, forbi kvinner fra hele verden, halliker og langere.

Dette er ingen guide. Det er Bjørnstads egne opplevelser og betraktninger, men som han raust deler med leseren, blant annet en rekke restauranter eller steder han synes det er verdt å besøke, selv om Paris-kjennere av og til fnyser over hvor turistiske de er.

- Hør aldri på de snobbene som sier at Paris er ødelagt av turister! utbryter Bjørnstad.

En vesentlig del er også historisk, med anekdoter om hvordan Hamsun, Munch, Bull, Oda Krohg eller Grieg opplevde Paris, og for øvrig krydret med sitater av Rainer Maria Rilke, Montaigne og Le Clézio.

Bjørnstad mestrer bra å få fram det særegne ved Paris og de mange sinnsstemningene byen lokker fram. Det er ingen store ord og fakter, men en intim tone, nesten musikalsk.

Den eneste innvendingen måtte være at Paris etter mitt skjønn er en mer sprudlende by enn Bjørnstads. Men han skildrer som sagt byen slik han opplever den, og det er mer litterært enn heseblesende.

For å få det største utbyttet av boka bør den leses før man reiser til Paris, eller når som helst for dem som ikke har tenkt seg dit. Ketil Bjørnstad tar med alle som har lyst.