ANMELDELSE: 21 november 1965. Jorda dirrer, lufta er full av ild, lys og lava. Vulkanøya Surtsey, helt sør på Island, er i ferd med å dannes. Men «islendingar tåler mykje», og den natten kommer Björk Guðmundsdóttir til verden på et sykehus på nødstrøm.
Naturfenomenet Björk; den første og største internasjonale popstjerna Island noensinne har hatt.
Kald krig Björks fødsel skjer nesten halvveis ut i romanen «Bli Björk». Til da har vi fulgt hennes far Guðmundur Gunnarsson fra han var ti år gammel i 1957. Han vokste opp på den lille gården Volga utenfor Keflavik. Elektrikersønnen som selv ble elektriker, siden Islands fremste fagforeningsleder, etter det ingeniør og kraftverksutbygger.
Sammen med sin far jobbet han på Natos base utenfor Keflavik. Det gjorde det vanskelig da han forelsket seg i Björks mor Heiða. Hun var raddis, kommunist, USA-motstander, senere hippie. Fortellingen om de to handler også om et Island under den kalde krigen, nærmest okkupert av Nato: «Island er ei stjerne og USA ein planet som krinsar rundt oss.»
Ildbarnet Mette Karlsvik kunne avsluttet der; idet ildbarnet med den vulkanske stemmen blir født. Det ville likevel blitt en historie om Björk.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger