Bla, bla, bitch

Wurtzels jødisk-amerikanske intellektualisme får Woody Allen til å virke taus der hun plaprer i vei om «bitche-kjendiser» som hun beundrer. At eksemplene bare er hentet fra amerikanske mediesaker, gjør ikke boka mer spennende for et norsk publikum.

Her er et seksti siders langt forsvar for tenåringen Amy Fischer som knivstakk sin elskers kone. Tydeligvis av de sakene som har opptatt amerikanerne på linje med O.J.-saken, som Wurtzel gir en like grundig dekning.

Bitch-filosofi

Det gjør hun også med paret Hillary og Bill - som hun beundrer fordi ekteskapet deres har holdt. Innimellom er et utall henvisninger til et hundretall amerikanske kjendiser med, for meg, intetsigende inneforståttheter som at «Gary Smalley, som er ekteskapsrådgiver for Frank og Kathie Lee Grifford, sier (...)».

Wurtzel gjør et stort og jålete poeng av at hun «elsker» popkulturen, samtidig som hun viser til en litteraturliste lang som et uvær. For skolert er hun, her er henvisninger til Ibsens Nora (som likner O.J.s Nicole), til Nietzsche og ikke minst gamletestamentet, som Wurtzel kjenner godt. Så godt at hun ikke uten stolthet refser en av Bibelens menn fordi han ikke klarte å styre pikken sin.

Wurtzels budskap? Hun krever respekt - som de fleste nyfeminister som lanseres med brask og bram - lettsolgt fordi de våger å si fitte og pikk og gjerne, som Wurtzel, kler seg nakne på coveret med krav om å aksepteres både som kjønnsobjekt og intellektuell. Først og fremst krever Wurtzel respekt for det hun kaller bitch-filosofien: «Gjøre det jeg vil gjøre, være den jeg vil være og bare stå ansvarlig overfor meg selv.» Noe mer konkret enn disse ulne, ufarlige og «riktige» banalitetene kommer hun ikke opp med - og her ligger problemet for nyfeministene. Hvor vil de hen, annet enn å betro oss at de har knullet postmannen og brukt heroin samtidig som de på ungpikevis lengter etter drømmemannen og bærer sorg.

Ulykkelige kjendiser

Mindre pinlig blir ikke denne selvnyterske sutringen av at Wurtzel, til tross for at hun refser syttitallsfeministene fordi de bare henvendte seg til middelklassen, i løpet av sine fem hundre sider har én setning om svarte alenemødre, resten handler om ulykkelige kjendiser og vakre karrierekvinners skjebne når de mister skjønnheten. Og det er vanskelig å dele Wurtzels indignasjon over at O.J.s kone Nicole ikke tok college til tross for at hun kom fra et middelklassehjem.

<B>BADEGJEST: </B>I kveld er Elisabeth Wurtzel gjest hos Anne Grosvold i «Bokbadet».