Blå brødre fra Skogbygda

Amund Maarud gjorde fjoråret en tanke mer gitarblått.

- 2003 ble som en drøm som gikk i oppfyllelse. Det begynte sakte å bygge seg opp, og så plutselig tok det av. Det ble utsolgt på konsertene våre og vi fikk bra respons på plata vi ga ut, sier Amund Maarud (22) over en kopp med kaffe på østkanten av Oslo.

Her har Amund vist at en ung gitarist også må bruke nevene til noe annet enn «I woke up this morning». Lange soloer har måttet vike for lyden av sag. Broren Henrik (20) har byttet ut trommestikkene med hammerslag.

Takknemlig

- Henrik og jeg har hatt godt hjelp fra mange musikervenner for å få bygd ferdig studioet som vi kaller «Snaxville». Nå har vi et sted for oss sjøl der vi kan leke, jobbe og prøve ut mange forskjellige ting. Både natt og dag, sier Amund.

Nettopp det med å utnytte døgnets 24 timer er ikke ukjent for unge Maarud. Han må til tider dras ned av scenen. Enten han spiller på Ole Blues i Bergen, Kongsberg jazzfestival eller Notodden Blues. Han er også stamgjest på Muddy Waters i Oslo. Ikke for å pimpe øl, men for å spille med store og små gutter og jenter hvis fellesnevner er «blues goes rock'n'roll».

- Et av høydepunktene i år var under Notodden Blues Festival. To kvelder på rad var det utsolgt hus. Det var som om to akser møttes og så ble det en eksplosjon. Det jeg satt igjen med etter konsertene var en veldig takknemlighet til de folka som møtte opp for å høre på oss, sier Amund, mens trommebror Henrik må stikke for å ordne opp i noe før en spillejobb.

- Henrik er den av oss som er den organisatoriske. Jeg er nok det stikk motsatte, sier Amund.

Bestekamerat

- Hva betyr broren din for deg utover det at han er broren din og trommeslager i bandet?

- Vi har jo spilt sammen fra vi var små og kjenner hverandre utrolig godt. I tillegg til å være broren min er han bestekameraten min. Det er ikke den ting vi ikke kan snakke om sammen. Musikkmessig kjenner vi hverandre helt og holdent. Vi har de samme referansene fordi vi har hørt på de samme platene. Måtte jeg velge mellom verdens beste trommeslagere hadde jeg fortsatt valgt Henrik, sier Amund, som nå driver og koker med å få til ny plate.

Mye å lære

- Noen tekstforbilder?

- Ja, mange. Dylan, blant andre. Det blir viktigere og viktigere for meg å kunne si ting med egne ord, lage låter med egne tekster. Det er så mange som skriver gode tekster der de sier så mye med få ord.

- Gitarhelter?

- Det var først de obligatoriske som Clapton og Stevie Ray Vaughan. Jeg har også sansen for Dwight Yoakam og et par av blues-Kingene pluss Buddy Guy og Jimmy Vaughan. Så har vi de norske. De betyr kanskje mest for meg: Knut Reiersrud, Vidar Busk, Bjørn Berge, Geir Sundstøl og Lars Håvard Haugen.

Eget uttrykk

- Hva er blues for deg?

- Blues for meg er energi mer enn teknikk. Jeg lærer fortsatt mye og blir vel aldri utlært, men målet er å skape mitt eget uttrykk. En sum av alt det jeg hører på. Det vil nok ta tid, men tid har jeg nok av, sier Amund Maarud. En mer og mer moden blueskid fra Skogbygda, Vill Vest-Odalen.

BLUES PÅ TANN: - Dette har vært et veldig sosialt år for oss, men vi håper det blir nok spillejobber i 2004 også, sier bluesbrødrene Amund (foran) og Henrik Maarud. De to har nå fått snekret eget studio der det går i blått fra morgen til kveld.