«BLACK BEATLES»: Det ble fredagsfest på Rockefeller da Rae Sremmurd stod på scenen, mener Dagbladets anmelder. Her er duoen avbildet under konserten i København for et par dager siden. Foto: Gonzales Photo / NTB scanpix
«BLACK BEATLES»: Det ble fredagsfest på Rockefeller da Rae Sremmurd stod på scenen, mener Dagbladets anmelder. Her er duoen avbildet under konserten i København for et par dager siden. Foto: Gonzales Photo / NTB scanpixVis mer

Anmeldelse: Rae Sremmurd på Rockefeller

«Black Beatles» mante til real fredagsfest på Rockefeller

Sremm Diem.

KONSERT: «We must make of joy a crime against the state.»

Sremm Diem

5 1 6
Hvor:

Rockefeller, Oslo

Tilskuere:

1400

«Banalt, sier du? Get a life.»
Se alle anmeldelser

Det er i hvert fall sånn jeg husker det nesten skjellsettende sitatet som trekkes frem i Energy Flash, det definitive verket om ravekultur.

I det siste har Oslo kommune ansett hiphop som en pest og en plage, et problem som ryddes av veien om man bare gjør det vanskelig nok for rapklubber å holde dørene åpne.

Så svart/hvitt er det så klart ikke, men når ting som dette skjer mot utesteder som Blå får man jo lyst til å stå på barrikadene. Om vi ikke skal få lov til å ha det litt gøy i helgene er det jo knapt noe vi har igjen.

Søskenparet Slim Jimmy (23) og Swae Lee (21) – jevngamle med kveldens publikum, om ikke eldre – har gjort det å levva litt til deres livsverk. Over to plater døpt SremmLife har de skjenket kloden med ofte kriminelt fengende traprap. Banalt, sier du? Get a life.

Rae Sremmurds andre norgeskonsert er tilfeldigvis også europaturneens aller siste etappe, og særlig eldstemann virker å fortsatt ha trykk å lette på.

«I got one hundred bottles to pop tonight,» gliser han innledningsvis, iført skibriller og allerede godt i gang med å ejakulere sjampisflaske etter sjampisflaske utover seg selv, sine disipler og – til teknikerens frustrasjon – miksepulten.

Det hemningsløse haraballet starter naturligvis med «Start a Party», førstesporet på fjorårets «SremmLife 2», og fortsetter med megahitten «No Flex Zone». Det får meg til å stusse på hvor lenge konserten kan vare når de store kanonene bringes inn allerede innledningsvis – og glemmer dermed at brødrene driter bangers.

«Come Get Her», «Do Yoga», «My Ex» og «Throw Sum Mo» kommer på løpende bånd, mens «Unlock the Swag» dessverre reduseres til disse knallkorte smakebitene man gjerne får på rapkonserter.

Sånn bortsett fra at låtmaterialet er knallbra, bør det vel nevnes at konserten ikke akkurat er den store musikalske opplevelsen. Rockist som jeg muligens er, gjør det naturligvis litt vondt når versene stort sett kommer i bruddstykker – levert over et løpende vokalspor.

Også her er det imidlertid storebror Slim Jimmy som drar lasset i land. Glimtvis stråler han til og leverer sine rim som om det stod om...om ikke livet, i hvert fall en real fest. Det er jo strengt tatt derfor The Black Beatles er i by'n.

Etter en transportetappe der brødrene virker mest opptatt av å låne telefonene av blodfansen og sikre dem en selfiesuvenir å ta meg seg hjem, finner de en ny giv med «Look Alive» – nok en låt som understreker deres motto om å carpe fucking diem.

Det hemningsløse haraballet avslutter naturligvis med «Black Beatles», en av fjorårets aller beste låter. Så mange mannekengutfordringer i salen er det ikke å spore, men stå stille er noe man kan gjøre hjemme. Som sagt, så gjort: «They lose it when the DJ drops the needle».

Er det gull? Njææ. Men mer enn moro nok til å være verdt turen.