Black Kids

Bruk og kast-gave til indie-dj-er.

CD: Dersom du er av de ytterst få som har gått og lurt på hvordan Hot Hot Heat hadde hørtes ut dersom de i 2003 hadde gått til anskaffelse av to kordamer istedenfor å bli dårlige, er Black Kids’ første album en gave fra oven.

Ikke bare høres frontmann Reggie Youngblood vitterlig helt ut som Hot Hot Heats Steve Bays (som igjen høres nesten helt ut som Robert Smith); Black Kids deler også de falne kanadiernes oppfatning av at indierock skal ha mye synth og mye gitar, skal kunne danses til, skal gjerne handle om dansing i tillegg, skal ha tett med diskoelementer i tilfelle folk ikke hadde fått med seg det med dansinga, og sist men ikke minst;

skal fenge før den gjør noe annet. Dersom de ovennevnte punktene er det eneste Black Kids prøver på med denne skiva, kan det bare kalles en braksuksess.

Dersom de ønsker at folk fortsatt skal sette den på fra tid til annen om et år, sliter de nok mer.