Black Mountain

Putter rocken tilbake i indie rock.

CD: Endelig et indierockband som ikke fornekter å ha hørt på Black Sabbath og Led Zeppelin. Endelig et band som er fra et kanadisk musikerkollektiv uten å høres ut som de er nettopp det. Og endelig (for noen ganske få av oss, jeg innrømmer det) et band med et navn som relaterer til den hittil elendige norske vinteren. Debutantene Black Mountain er fire menn og en dame fra Vancouver, hvorav de fleste medlemmene også er med i Jerk With A Bomb og The Pink Mountaintops (aner vi et mønster her?). Førstesporet «Modern Music» er dominert av en rockesaksofon som kunne fått Åge Aleksandersen til å gråte, før de fra spor to («Don,t Run Our Hearts Around») og ut over høres ut som et moderne Sabbath, rent bortsett fra at koringen fra Amber Webber vitner om en indiesensibilitet Ozzy aldri har vært i nærheten av.