Black Stone Cherry

På godt og vondt. Mest godt.

CD: Tja, hva får man viss man koker suppe på Pearl Jams småmutte og innadvendte melankoli, sørstatsanene til The Black Crowes og Nickelbacks hang til naivistiske muskelriff? Antakelig noe som ikke er veldig langt unna det Kentucky-kvartetten serverer på «Folklore and Superstition». Det høres ut som en ganske smakløs kompott, og til tider er det også det, men det underlige med Black Stone Cherry er at når ting først faller på plass, høres de ut som verdens feteste rockeband. Sjekk for eksempel den skamløst fengende åpningslåta «Blind Man». Kombinasjonen av bredpenslete og bluestunge riff satt opp mot klassiske stadionrefreng er uhuyre effektiv. Dessverre framstår de som oppblåst postgrungevrakgods i sine mykere øyeblikk, men klarer du å bære over med disse små utskeielsene, får du en håndfull suverene rockere med på kjøpet.