KLARER IKKE PRIORITERE: Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen. Her er de i Stortingssalen, like før fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KLARER IKKE PRIORITERE: Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen. Her er de i Stortingssalen, like før fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Statsbudsjettet 2018:

Blågrå prioriteringsvegring

Heller ikke i år klarer regjeringen å prioritere de mest sentrale utfordringene.

Meninger

Etter fire fete budsjettår, skulle det i går være klart for det første av fire magre. Oljekrise og valutakurs hadde rettferdiggjort en voldsom økning i oljepengebruken, men nå var en strammere linje både varslet og forventet. Veksten i Oljefondet har stoppet opp, og oljepengebruken stanger nå mot handlingsregelens treprosentgrense.

Samtidig skulle dette være det enkleste av disse fire magre åra å finne plass innenfor begrensningene regelen for oljepengebruken setter. Økonomien har tross alt bedret seg det siste året. Da faller behovet for ekstraordinære tiltakspakker for Sør- og Vestlandet bort. Det samme gjør behovet for tiltaksplasser og arbeidsledighetstrygd, mens skatteinntektene går opp.

Likevel endte regjeringen med å legge fram et budsjett hvor oljepengebruken når 231,1 milliarder. Over dobbelt så mye som for seks år siden. 2,9 prosent av Oljefondet. 0,3 prosentpoeng over hva økonomene har beregnet den forventede realavkastningen på fondet til de neste 30 åra. Det er så mye at det er verdt å spørre seg om linja faktisk var strammere i år, eller om de blåblås løssluppenheten bare ikke tiltar like raskt lenger.

Finansministeren selv understreker at veksten i oljepengebruken nå faller, og at det strammes inn. Men man bruker fortsatt mer penger i år enn man gjorde i fjor, også målt som andel av økonomien og av Oljefondet. Og det i et år hvor veksten er ventet å være sterkere enn hva den langsiktige trenden tilsier.

Når regjeringen fortsetter å legge så mange oljekroner i potten, strammes handlingsrommet framover inn, og å møte de budsjettmessige utfordringene eldrebølgen vil medføre blir vanskeligere. Å nå målene vi har satt oss i klimapolitikken, den andre store utfordringen vi står overfor framover, skulle man da i hvert fall kunne forvente at ville bli prioritert i budsjettet. Men heller ikke det er det mye spor av.

Særlig svakt er det som skjer på avgiftssiden, og ikke minst drivstoffavgiftene. I fjor var regjeringens forklaring på den beskjedne økningen at næringslivet trengte tid på å tilpasse seg. Da er det ekstra skuffende at man i dette budsjettet legger opp til et hvileskjær, framfor å følge opp fjorårets økning av avgiftene på fossilt drivstoff.

Skal vi oppnå våre internasjonale forpliktelser, kan ikke denne slappe klimapolitikken fortsette. Det kan heller ikke oljepengebruken. Målt i 2018-kroner øker regjeringen med dette budsjettet oljepengebruken med 6 milliarder på ett år. Slår nasjonalbudsjettets prognoser til, har de 13,5 igjen de neste tre. De magre åra har bare begynt.