Blak Twang

CD: Det er som å be om trøbbel når man oppkaller sitt alter ego etter Sex Pistols Johnny Rotten. Det krever en viss up yours -mentalitet, autoritetsforakt og lyrisk bitterhet. I over ti år har Blak Twang/Tony Rotton (eller Tony Olabode som han egentlig heter) vært et stadig voksende tettsted på det britiske hip hop-kartet. Og med sin sleivkjefta globaliseringsmentalitet inneholder fjerdealbumet «The Rotton Club» også mye av det som er typisk for britisk hiphop. På den Barrington Levy-samplende «Travellin» skryter Blak Twang av sitt globetrotterinstinkt og albumet oser av dancehall, dub, afrofunk og karibiske rytmer. Det er fascinerende og fengende, men ingen av låtene har likevel samme sing along -effekt som den glimrende singelen «So Rotton» fra albumet «Kik Off» (2002). Så selv om Tony er frekk i kjeften, lever han enda ikke helt opp til adoptivnavnet sitt.